Filmen og forbudet – fatale feilskjær i norsk filmsensurs historie
1898: Det første tilfellet av filmsensur i Storbritannia inntreffer da britiske osteprodusenter presser myndighetene til å forby en 90 sekunder lang film av Charles Urban, som ved hjelp av mikrofotograferingsteknikk fremviser bakteriefloraen i en blå Stilton-ost.
1907: I Chicago blir obskøne og umoralske filmer forbudt, i New York stenges kinoer som viser filmer basert på «århundrets skandale» – drapet på arkitekt Stanford White, av hans elskerinnes ektemann.
Geir Steinar Knutsvik oppsummerer her resultatene av norsk sensurpolitikk gjennom årene.
Relatert
Filmen og forbudet atter en gang
Z #3 1997: Med regjeringens handlingsplan mot vold i billedmediene og forslag til ny «filmlov», [...] | kun utdrag
Privat: Kun for ingens øyne? – Spørsmål om sex og norsk filmsensur
Z #4 2000: «Juridisk sett er dette komplisert, det er forskjellige lover og regler. Det er egentlig ikke [...] | kun utdrag
En norsk masterplan? Intervju med Kjetil Lismoen
Z #4 2010: NFI og produsentene må skjøtte sin filmplanlegging bedre.
Fra siste Z
Hva er cli-fi? Og hvorfor trenger vi det?
Fra The Day After Tomorrow til First Reformed – en introduksjon til klimafiksjon og hvordan genren har gått fra de store katastrofene til færre klisjeer. | kun utdrag
Slutten på verden slik vi kjenner den. Zombieapokalypsen på film
Zombiene er mer populære enn noensinne. Og de er overalt. | kun utdrag
Jakten på et verdig liv. Ken Loachs humanisme i vår tid
Apokalypsen kommer ikke alltid i form av jordas undergang. Den kan også komme i form av et enkeltmenneskes undergang i møte med umenneskelige livsforhold. | kun utdrag
Fra arkivet
Verden går til helvete mens vi sitter på Facebook
Siste Z: Ser vi på strømmen av filmer, bøker og nyheter, lever vi i en tid for «velg din egen apokalypse»-eventyr. Hvordan tror du verden ender? Overoppheting? Influensa? Eller blir det robotene som tar oss til slutt? | kun utdrag
Tilbake til Roger? Michael Moore og den politiske dokumentaren som mainstream Hollywood-film
Z #1 2008: Michael Moore har hatt en enorm betydning for dokumentarfilmen de siste tyve årene. På godt og ondt. Hans filmer har bidratt til en større anerkjennelse av genren, og fått dokumentarfilmene tilbake på kino igjen. Samtidig er metodene hans omdiskuterte, også blant hans meningsfeller. Artikkelen presenterer Moores filmer, og viser hvordan han i dag står ved et veiskille som trolig vil medføre annerledes filmer fra ham i framtiden. | kun utdrag
Kampen for et fritt uttrykk – et intervju med Babak Payami
Z #4 2004: Babak Payamis «Secret Ballot» var en stor suksess ved internasjonale festivaler for et [...] | kun utdrag
