Filmen og forbudet – fatale feilskjær i norsk filmsensurs historie

1898: Det første tilfellet av filmsensur i Storbritannia inntreffer da britiske osteprodusenter presser myndighetene til å forby en 90 sekunder lang film av Charles Urban, som ved hjelp av mikrofotograferingsteknikk fremviser bakteriefloraen i en blå Stilton-ost.
1907: I Chicago blir obskøne og umoralske filmer forbudt, i New York stenges kinoer som viser filmer basert på «århundrets skandale» – drapet på arkitekt Stanford White, av hans elskerinnes ektemann.
Geir Steinar Knutsvik oppsummerer her resultatene av norsk sensurpolitikk gjennom årene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1997 Bestill nummeret

Relatert

Filmen og forbudet atter en gang

Av Mona Pedersen

Z #3 1997: Med regjeringens handlingsplan mot vold i billedmediene og forslag til ny «filmlov», [...] | kun utdrag

Kun for ingens øyne? – Spørsmål om sex og norsk filmsensur

Av Marius Lyngar

Z #4 2000: «Juridisk sett er dette komplisert, det er forskjellige lover og regler. Det er egentlig ikke [...] | kun utdrag

Norsk Filminstitutt og flyttesaken – Et stumt drama i flere akter…

Av Jan H. Kortner

Z #4 1983: Fra den såkalte politiske ledelse og annet departementalt hold har det i den senere tid kommet [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Av Gunnhild Øyehaug

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Av Hans Petter Blad

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag