Filmen og forbudet – fatale feilskjær i norsk filmsensurs historie

1898: Det første tilfellet av filmsensur i Storbritannia inntreffer da britiske osteprodusenter presser myndighetene til å forby en 90 sekunder lang film av Charles Urban, som ved hjelp av mikrofotograferingsteknikk fremviser bakteriefloraen i en blå Stilton-ost.
1907: I Chicago blir obskøne og umoralske filmer forbudt, i New York stenges kinoer som viser filmer basert på «århundrets skandale» – drapet på arkitekt Stanford White, av hans elskerinnes ektemann.
Geir Steinar Knutsvik oppsummerer her resultatene av norsk sensurpolitikk gjennom årene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1997 Bestill nummeret

Relatert

Filmen og forbudet atter en gang

Av Mona Pedersen

Z #3 1997: Med regjeringens handlingsplan mot vold i billedmediene og forslag til ny «filmlov», [...] | kun utdrag

Kun for ingens øyne? – Spørsmål om sex og norsk filmsensur

Av Marius Lyngar

Z #4 2000: «Juridisk sett er dette komplisert, det er forskjellige lover og regler. Det er egentlig ikke [...] | kun utdrag

Norsk Filminstitutt og flyttesaken – Et stumt drama i flere akter…

Av Jan H. Kortner

Z #4 1983: Fra den såkalte politiske ledelse og annet departementalt hold har det i den senere tid kommet [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film

Av Lucy Fife Donaldson

Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag

Da popmusikk flyttet inn på lydsporet

Av Kevin J. Donnelly

Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag