Kritikk av anti-kommunistisk vold i Onkel Boonmee

Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv, Apichatpong Weerasethakul 2010. Foto: Arthaus

Ved å snu opp-ned på etablerte forestillinger om reinkarnasjon og karma retter gullpalmevinner Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv en krass kritikk mot Thailands overgrep mot kommunister

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2022 Bestill nummeret

Relatert

Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv

Av Ingrid Rommetveit

Blogg: Apichatpongs Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv fikk Gullpalmen i Cannes i 2010 og har fått norsk distribusjon gjennom Arthaus. Filmen får norsk kinopremiere 4. mars. For filmelskere med et åpent sinn er dette en unik sjanse til å oppdage – eller gjenbesøke – en av vår tids mest poetiske og nyskapende regissører.

Historier blant ruinene – et blikk på film fra Sørøst-Asia

Av May Adadol Ingawanij

Z #1 2010: Et våkent blikk for å skape fortellinger av historiens ruiner synes å være et fellestrekk hos det siste tiårets ledende sørøstasiatiske filmskapere.

En javaneser i en multikulturell verden – Garin Nugrohos filmer og politiske endringer i det nye Indonesia.

Av Brynjar Bjerkem

Z #1 2010: Garin Nugroho er en av de viktigste ikke-vestlige filmregissørene i nyere tid. Denne teksten gir en gjennomgang av et utvalg av hans til nå ti spillefilmer, og ser også disse i forhold til hans dokumentarfilmproduksjon.

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag