«Blackout»: Glansbilder fra fortiden

Erik Gustavson elsker film, og han legger ikke skjul på dette i sin debutfilm Blackout hvor filmstil trer fram i fokus og filmkameraet er et perfekt leketøy. Blackout er som en levendegjort forestilling over entusiastens private billedbok. Gustavson har lagt all sin kraft i å ville gjenskape bilder han har sett, bilder hentet fra fortiden, satt sammen i en ramme som kan få et engasjert publikum til å minnes den amerikanske 40-tallsfilmen, Edvard Hoppers malerier av tomme bybilder hvor kommunikasjonsproblemer framstår i ett enkelt bilde, samt tegneserienes typeverden. Man kan minnes en tidligere filmhistorie, men minnene forblir fragmenter, hvert bilde blir stående for seg selv, og Blackout forblir en billedbok med glansbilder man kan bla i.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1986 Bestill nummeret



Relatert

Blackout

Z #5 1985: Etter en lang rekke godt mottatte kortfilmer og med en solid erfaring innen filmproduksjon, knytter [...] | kun utdrag

Ny giv, gamle problemer – Erik Gustavsons «Blackout»

Z #4 1986: 80-tallets brudd med det gamle i norsk film sees tydeligst i Blackout. I denne analysen av filmens [...] | kun utdrag

Den levende fortiden – Om Martin Asphaugs film «En håndfull tid»

Z #4 1989: Martin Asphaug og Erik Borges En håndfull tid er blitt en sjeldent intelligent film, konkluderer [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – 4 kortfilmskapere om norsk film

Z har spurt kortfilmskaperne, Izer Aliu, Det sporadiske filmkollektivet, Mona Hoel og Kolbjørn Haugen/Jon Sindre Fjellvang Klonteig om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Verdenskort

Utvalgte favoritter fra årets internasjonale kortfilmprogram. | kun utdrag

Norsk kort 2018

Alle kortfilmene fra det norske kortfilmprogrammet i Grimstad anmeldt. | kun utdrag


Fra arkivet

Liten lærebok om perspektiver

Z #3 1993: For å gjenskape et objekts eller et roms dybde-dimensjon benytter vi oss av et lineært [...] | kun utdrag

B-filmproduksjon i gullalderen

Z #2 1995: Lik den stygge andungen i H. C. Andersens eventyr har B-filmen lenge vært et stebarn i [...] | kun utdrag

Kjønnsdrama på lerretet, kjønnsblindhet i bransjen

Z #2 2007: Så er det slått fast fra høyeste autoriserte hold: Det eksisterer en iøynefallende kjønnsurettferdighet i det norske kulturlivet. Det måtte en ambisiøs feminist og kulturminister til - med ballene på rett sted - for å våge å stå i mot et massivt press fra mektige aktører i bransjen mot å ta opp hvilke kvalitetsforringende konsekvenser dette har. Tallene som kulturminister Trond Giske la fram 8. mars, kan ubehagelig klart tale for seg selv. Nøkkelposisjoner i filmbransjen: 21 prosent kvinner, 79 prosent menn. Antall regissører: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Produsenter: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Sånn er det med den saken.