«Blackout»: Glansbilder fra fortiden
Erik Gustavson elsker film, og han legger ikke skjul på dette i sin debutfilm Blackout hvor filmstil trer fram i fokus og filmkameraet er et perfekt leketøy. Blackout er som en levendegjort forestilling over entusiastens private billedbok. Gustavson har lagt all sin kraft i å ville gjenskape bilder han har sett, bilder hentet fra fortiden, satt sammen i en ramme som kan få et engasjert publikum til å minnes den amerikanske 40-tallsfilmen, Edvard Hoppers malerier av tomme bybilder hvor kommunikasjonsproblemer framstår i ett enkelt bilde, samt tegneserienes typeverden. Man kan minnes en tidligere filmhistorie, men minnene forblir fragmenter, hvert bilde blir stående for seg selv, og Blackout forblir en billedbok med glansbilder man kan bla i.
TweetRelatert
Blackout
Z #5 1985: Etter en lang rekke godt mottatte kortfilmer og med en solid erfaring innen filmproduksjon, knytter [...] | kun utdrag
Ny giv, gamle problemer – Erik Gustavsons «Blackout»
Z #4 1986: 80-tallets brudd med det gamle i norsk film sees tydeligst i Blackout. I denne analysen av filmens [...] | kun utdrag
Den levende fortiden – Om Martin Asphaugs film «En håndfull tid»
Z #4 1989: Martin Asphaug og Erik Borges En håndfull tid er blitt en sjeldent intelligent film, konkluderer [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Grunnen til at jeg elsker Doctor Who
Z #4 2013: Doctor Who er en essensiell del av britisk populærkultur, den lengstlevende sci-fi-serien i verden, og feirer i år sitt femtiårsjubileum. Hvem er bedre til å forklare det forunderlige fenomenet enn en vaskekte brite?
«Vakker er et annet ord for rettferdig» – et intervju med Pedro Costa
Z #2 2018: Filmskaper Pedro Costa om pønk, om kaos som metode, om sitt forhold til Fontainhas gjennom 20 år, og om å yte rettferdighet til mennesker i prekære livssituasjoner. | kun utdrag
Så sprenger han verden
To mistenkelige personer er en av Tancred Ibsens beste filmer, hevder artikkelforfatteren. Den ble [...] | kun utdrag