«Blackout»: Glansbilder fra fortiden

Erik Gustavson elsker film, og han legger ikke skjul på dette i sin debutfilm Blackout hvor filmstil trer fram i fokus og filmkameraet er et perfekt leketøy. Blackout er som en levendegjort forestilling over entusiastens private billedbok. Gustavson har lagt all sin kraft i å ville gjenskape bilder han har sett, bilder hentet fra fortiden, satt sammen i en ramme som kan få et engasjert publikum til å minnes den amerikanske 40-tallsfilmen, Edvard Hoppers malerier av tomme bybilder hvor kommunikasjonsproblemer framstår i ett enkelt bilde, samt tegneserienes typeverden. Man kan minnes en tidligere filmhistorie, men minnene forblir fragmenter, hvert bilde blir stående for seg selv, og Blackout forblir en billedbok med glansbilder man kan bla i.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1986 Bestill nummeret



Relatert

Blackout

Z #5 1985: Etter en lang rekke godt mottatte kortfilmer og med en solid erfaring innen filmproduksjon, knytter [...] | kun utdrag

Ny giv, gamle problemer – Erik Gustavsons «Blackout»

Z #4 1986: 80-tallets brudd med det gamle i norsk film sees tydeligst i Blackout. I denne analysen av filmens [...] | kun utdrag

Den levende fortiden – Om Martin Asphaugs film «En håndfull tid»

Z #4 1989: Martin Asphaug og Erik Borges En håndfull tid er blitt en sjeldent intelligent film, konkluderer [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Transfilmens mange ansikter

Hva er transfilm? Et innblikk i transfilmens mange uttrykk. | kun utdrag

Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix

Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag

Se! Berøre! – Om bilder av skimrende og overskridende transpornobegjær

Kulturen vår har strikse forestillinger om det mannlige og det kvinnelige, og vi har også fastlåste forestillinger om hva det å være transkjønnet innebærer. Kan transpornoen åpne opp for alternative forestillinger, om kjønn og kjønnsroller, identitet og transseksuelt begjær? | kun utdrag


Fra arkivet

Antydningens kunst

Z #2 2013: Framstillinger av seksualitet i norsk spillefilm. | kun utdrag

Om å iscenesette sitt liv – Bergmans «Laterna magica»

Z #4 1987: Ingmar Bergman som neste år fyller 70, har skrevet sin selvbiografi. «Laterna magica» [...] | kun utdrag

Nils R. Müller – med vassturbin som innfallsvinkel…

Z #1 1995: Nils R. Müller, født 1921, har markert seg som en av norsk filmhistories mest produktive og [...] | kun utdrag