Kortfilmeren som fylte filmteateret

Om det var forventninger til filmen eller regissørens store bekjentskapskrets som fylte filmteatret i Oslo den dagen Emil Stang Lunds kortfilm Den nye kapellanen hadde premiere, skal være usagt. Z har intervjuet et særpreget filmtalent som betror oss at han verken ser fjernsyn eller leser aviser. I stedet lager han film i cinemascope-format som vanskelig lar segt oppleve andre steder enn i kinosalen. Kapellanen er Stang Lunds andre kortfilm som regissør, den første het Zinoberveien. Men, den ærgjerrige regissøren har ikke tenkt å stoppe med det…

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1989 Bestill nummeret

Relatert

Norsk kortfilm anmeldt: «Den nye kapellanen»

Av Jon Iversen

Z #2 1989: Selv om året foreløpig er ungt, vil det ikke overraske undertegnede om kortfilmen Den nye [...] | kun utdrag

Kastrasjon, impotens og maskulin avmakt – norsk kortfilm 2005

Av Anders Giæver

Z #3 2005: Mediekommentator i VG Anders Giæver var årets oppsummerer ved Kortfilmfestivalen. Han fant et [...]

Årets norske kortfilmer anmeldt

Z #3 2006: Også dette året anmelder Z alle filmene i det norske kortfilmprogrammet i Grimstad.

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag

Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap

Av Ida Madsen Hestman

På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag

Fra arkivet

Fra pionertid til samlet fond

Av Jan Erik Holst

Z #1 2001: 1. juli ble Norsk Filmfond etablert med oppgaver og midler som tidligere lå i Audiovisuelt [...] | kun utdrag

Kjærlighet i en post-ironisk tid. Lars von Trier og melodramaet

Av Anne Hoff

Z #4 2003: Siden 70-tallet har de klassiske melodramaene vært akseptert som forsknings- og fascinasjonsobjekt. Men først de siste årene har det blitt stuerent å lage nye melodramaer etter gammel oppskrift. Vendepunktet kom under Cannes-festivalen i 1996, der den danske regissøren Lars von Trier varslet et skifte i tidsånd. | kun utdrag