Norsk kortfilm anmeldt: «Den nye kapellanen»

Selv om året foreløpig er ungt, vil det ikke overraske undertegnede om kortfilmen Den nye kapellanen kommer til å bli stående som noe av det mest positive i norsk filmliv dette året. Filmen er befriende enkel og ren samtidig som den klarer å beholde et element av spenst og underfundighet. Vel kan vi finne svakheter ved filmen, men tatt i betraktning at dette bare er Emil Stang Lunds andre regioppgave, må konklusjonen bli: Dette blir løfterikt!

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1989 Bestill nummeret



Relatert

Norsk kortfilm – anmeldt

Z #3 2014: Tradisjonen tro har Z-redaksjonen anmeldt alle norske kortfilmer fra årets kortfilmfestival i Grimstad. | kun utdrag

Norsk kort 09 anmeldt

Z #3 2009: Også i år bringer vi anmeldelser av alle kortfilmene i konkurranseprogrammet i Grimstad. [...] | kun utdrag

Anmeldt: Norsk kort 2011

Z #3 2011: Z anmelder alle kortfilmene i årets konkurranseprogram i Grimstad. | kun utdrag


Fra siste Z

En ny verdensomspennende filmindustri fra Kina

Kina lager nå like mange filmer årlig som USA. Men hva slags filmer lager de? Og hvilke produksjonsforhold har de i et land preget av både kommunisme, filmsensur og kapitalisme? | kun utdrag

Jia Zhangke: Urokråke og samfunnsrefser

Jia Zhangke er ikke redd for å vise fram problemene i dagens kinesiske samfunn. Det har gitt ham mye motstand. Her er et dypdykk inn i hvordan Jias filmer viser et helt annet Kina enn det myndighetene vil du skal se. | kun utdrag

Å gå på kino i Kina

Hva kan en vanlig tilskuer forvente å se på kino i Kina?


Fra arkivet

Psykoanalyse, film og kvinner

Z #2 1993: Debatten begynte med Dag Asbjørnsens anmeldelse av Anne Jerslevs bok om David Lynch i Z 3/92. [...] | kun utdrag

Om Mildred Pierce som filmkunst og industriprodukt

Z #4 1993: Mildred Pierce fremheves ofte som en typisk Hollywoodproduksjon i lys av 2. verdenskrig med sin [...] | kun utdrag

Anmeldertanker

Z #2 2016: Før jeg forteller om min arbeidsmetode, eller mangel på sådan, må jeg nevne at jeg ikke først og fremst er filmanmelder. Jeg skriver bøker og film- og tv-manus, og gjerne i et omfang som gjør det vanskelig å kombinere med anmeldervirksomhet, men jeg er så glad i å gå på kino på dagtid at jeg fortsatt gleder meg som et barn før hver film. Jeg klarte med andre ord ikke å si nei da Aftenposten for kanskje syv år siden spurte om jeg ville anmelde film for dem. | kun utdrag