Norsk kortfilm anmeldt: «Den nye kapellanen»

Selv om året foreløpig er ungt, vil det ikke overraske undertegnede om kortfilmen Den nye kapellanen kommer til å bli stående som noe av det mest positive i norsk filmliv dette året. Filmen er befriende enkel og ren samtidig som den klarer å beholde et element av spenst og underfundighet. Vel kan vi finne svakheter ved filmen, men tatt i betraktning at dette bare er Emil Stang Lunds andre regioppgave, må konklusjonen bli: Dette blir løfterikt!

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1989 Bestill nummeret



Relatert

Norsk kortfilm – anmeldt

Z #3 2014: Tradisjonen tro har Z-redaksjonen anmeldt alle norske kortfilmer fra årets kortfilmfestival i Grimstad. | kun utdrag

Norsk kort 09 anmeldt

Z #3 2009: Også i år bringer vi anmeldelser av alle kortfilmene i konkurranseprogrammet i Grimstad. [...] | kun utdrag

Anmeldt: Norsk kort 2011

Z #3 2011: Z anmelder alle kortfilmene i årets konkurranseprogram i Grimstad. | kun utdrag


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

Edith Carlmar: Norges første kvinnelige spillefilmregissør

Z #1 1990: Edith Carlmar intervjuet av Ingrid Dokka | kun utdrag

Krigens traumer – Ella

Z #3 2010: Hanne Larsen har laget en novellefilm om den eldre, alkoholiserte kvinnen Ella som sliter med sterke krigstraumer. | kun utdrag

Lynne Ramsays subjektive realisme

Z #4 2017: Spranget fra Ratcatchers elegante sosialrealisme til We Need to Talk About Kevins ekspresjonistiske og assosiative formspråk kan virke stort, men det går flere røde tråder gjennom Lynne Ramsays tre første spillefilmer – med Morvern Callar som et naturlig bindeledd i midten. | kun utdrag