Norsk kortfilm anmeldt: «Den nye kapellanen»

Selv om året foreløpig er ungt, vil det ikke overraske undertegnede om kortfilmen Den nye kapellanen kommer til å bli stående som noe av det mest positive i norsk filmliv dette året. Filmen er befriende enkel og ren samtidig som den klarer å beholde et element av spenst og underfundighet. Vel kan vi finne svakheter ved filmen, men tatt i betraktning at dette bare er Emil Stang Lunds andre regioppgave, må konklusjonen bli: Dette blir løfterikt!

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1989 Bestill nummeret



Relatert

Norsk kortfilm – anmeldt

Z #3 2014: Tradisjonen tro har Z-redaksjonen anmeldt alle norske kortfilmer fra årets kortfilmfestival i Grimstad. | kun utdrag

Norsk kort 09 anmeldt

Z #3 2009: Også i år bringer vi anmeldelser av alle kortfilmene i konkurranseprogrammet i Grimstad. [...] | kun utdrag

Anmeldt: Norsk kort 2011

Z #3 2011: Z anmelder alle kortfilmene i årets konkurranseprogram i Grimstad. | kun utdrag


Fra siste Z

Kvinner som ser

Andrea Arnolds filmer skaper nye rom for kvinners blikk - og for hvordan sex kan skildres på film. | kun utdrag

Maskulin heimstaddikting

Shane Meadows’ selvbiografiske Midlands-filmer.

Rulle med Rob og Steve

Fest sikkerhetsbeltet! I The Trip blandes humor, lokal mat, vennskap, litteratur, kunst og intertekstualitet sammen på de mest elegante og uventede måter. | kun utdrag


Fra arkivet

Med nye våpen – et intervju med Mariken Halle og Clara Bodén

Z #3 2011: «Man må minne seg om at alle regler som finnes har noen funnet på», sier Mariken Halle, vinner av Gullstolen ved årets kortfilmfestival. | kun utdrag

Gotham – nattens by

Z #2 2012: Når «The Dark Knight» igjen sprer vingene over norske kinolerreter den 25. juli, ser vi hans evige paradoks: Desto mer Batman bekjemper kriminaliteten, desto mer utfordrer han Gotham Citys eksistens.

Det beste publikummet

Z #2 2014: Min første kino-opplevelse var 17. mai 1978. Jeg var fem år og så Flåklypa Grand Prix på et grendahus i bygda jeg bodde i. Det var overveldende. Jeg var svimmel, bilsyk og lykkelig da jeg sjanglet ut i dagslyset igjen. Det samme var de voksne. Vi hadde opplevd noe sammen som vi fortsatt husker, og som vekket filminteressen i meg. En ny verden åpnet seg. Det var magisk. | kun utdrag