Eventyr i en flukt-tid. Om Ridley Scotts «Legend»
Norske filmimportører tar, naturlig nok, bare inn en liten del av verdens filmproduksjon til kinovisning. Utvalget gjøres mer eller mindre subjektivt på grunnlag av økonomiske, moralske og estetiske kriterier. Noe som selvfølgelig alltid vil bli en kilde til uenighet blant dem som mener noe.
En av filmene vi sannsynligvis neppe får se på kino her er Riddley Scotts Legend. Til tross for at tidligere Scott-filmer som Alien og Blade Runner gjorde det tålelig bra hos publikum og i kinokassa. Legend er neppe den filmen vi i Z ville selge skjorta vår for å få inn til landet. Når vi likevel gir spalteplass til en artikkel som henter vesentlige deler av sin argumentasjon fra nettop denne filmen, er det fordi vi finner den typisk for en retning innenfor moderne amerikansk film. Om nødvendig får våre lesere trekke artikkelen fram igjen når Legend om noen tid slippes ut på video (eller filmimportørene ombestemmer seg).
Relatert
Fortiden som besettelse i science fiction
Z #4 1998: Fortiden blir en besettelse i ‘Blade Runner’ og ‘Strange Days’. Roboter og [...] | kun utdrag
Fortellinger om femininitet – Thelma & Louise
Z #1 1994: av Ingrid Rommetveit
"Are they feminist martyrs or bitches from hell? Neither is the case. They're flesh-and-blood women out to expose the blight of sexism" ... "Director Scott...cuts to the marrow... This wincingly funny, pertinent and heartbreaking road movie means to get under your skin, and it does." Peter Travers (Women on the verge, Rolling Stone, April 18th, 91)
| kun utdrag
Fra siste Z
Z-enquete: Vold som virkemiddel
Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag
Voldsromantikk, massemedia og mainstream
På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag
Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap
På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag
Fra arkivet
En annerledes filmfestival
Z #2 2006: Filmarkivarer og filmforskere er ikke som andre filmelskere. Hver oktober migrerer de til en liten [...]
Å lære seg kjærlighetens språk
Z #2 2013: - om svensk seksualopplysningsfilm på kino på 60- og 70-tallet. Den mest kjente svenske seksualopplysningsfilmen er uten tvil Ur kärlekens språk fra 1969. Zs skribent plasserer filmen og dens oppfølgere i sin samtid og ser også filmene i lys av en lengre tradisjon av svensk seksualopplysningsfilm. | kun utdrag
