Seksualitet har alltid vært tett vevd inn i filmens historie – både som drivkraft, tabu og kulturell markør. Samtidig har filmen selv vært med på å forme hva vi kaller sex, gjennom sensur, antydninger og symboler som ofte sier mer enn det som vises. Dette Z-temanummeret utforsker hvordan seksualitet uttrykkes, reguleres og forstås på film, fra filmkyss og norsk filmhistorie til opplysningsfilm, satire og moderne regissører som utfordrer grensene. Målet er å utvide perspektivet på hvordan levende bilder preger vår forståelse av begjær, intimitet og normer – og vise hvor mye som fortsatt gjenstår å diskutere.
Seksualiteter
Temaredaktør: Laura Horak, Gunnar Iversen
Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit

Om å knulle og lage film
– intervju med Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen

Om forbilder og klubben i mitt hjerte
«Jeg blir svett når noen blir kalt kvinnelig regissør eller kvinnelig fotograf, eller en film skal kalles kvinnefilm. At det skal være fokus på hvor mange kvinner det er foran eller bak kamera. Og at jeg, siden jeg altså er kvinne, helst skal ha kvinnelige forbilder. Kanskje spesielt fordi jeg…

Britt blir voksen
- om seksualundervisning i norsk skolefilm

Å lære seg kjærlighetens språk
– om svensk seksualopplysningsfilm på kino på 60- og 70-tallet. Den mest kjente svenske seksualopplysningsfilmen er uten tvil Ur kärlekens språk fra 1969. Zs skribent plasserer filmen og dens oppfølgere i sin samtid og ser også filmene i lys av en lengre tradisjon av svensk seksualopplysningsfilm.

Tina, Bettina og High School-filmens perverse gleder
Mange high school-filmer handler bare om sex. Tina & Bettina (Alsvik, 2012) handler om flere former for sex enn de fleste av dem, kanskje fordi det er menn som spiller filmens to vakre hovedrollejenter?

Antydningens kunst
Framstillinger av seksualitet i norsk spillefilm.

Om kyss og utelatelser – den amerikanske filmens lange ungdomstid
Noen av filmhistoriens mest glamorøse, uforglemmelige filmkyss finner vi i Hollywood-filmer laget i perioden mellom 1934 og 1966, en tid da Hollywoods selvsensur gav strikse instrukser om hva man kunne vise – og ikke vise på film. Her er et kyss definitivt ikke bare et kyss.




