Av Anne-Lise With

Fortiden som besettelse i science fiction

Fortiden blir en besettelse i ‘Blade Runner’ og ‘Strange Days’. Roboter og mennesker som har for lite minner, for mye minner, eller feil minner… Teknologi er på avveie, og det er også erindringen. Anne-Lise With reflekterer over forholdet mellom teknologi og hukommelse i ‘Blade Runner’ og ‘Strange Days’.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1998 Bestill nummeret



Relatert

Den forstørrede virkeligheten – norsk science fiction-film

Av Gunnar Iversen

Z #4 1998: En mann i svart plastdrakt trykker på knapper i en naken betongkorridor. Mennesker i hvite frakker [...] | kun utdrag

Maskiner i Nirvana? Science fiction-film ved slutten av et årtusen

Av Geir Steinar Knutsvik

Z #2 1997: Idet vi er i ferd med å innhente det teknologiske skremmebildet science fiction-kulturen har [...] | kun utdrag

Intergalaktisk lapskaus – science fiction-filmen i Hollywood på 90-tallet

Av Bjørn Hovde

Z #4 1998: De bråker mye, men sier lite, de nye filmene fra Hollywoods verdensrom. Mens vi venter på de nye [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Anne Gjelsviks evige øyeblikk

Av Dag Sødtholt

Filmanalyse er en akademisk disiplin, men professor Anne Gjelsvik ser likevel sin subjektive kunstopplevelse som en styrke i arbeidet. | kun utdrag

Kjønnskamp i Edens hage

Av Lars Ole Kristiansen

Lars von Triers Antichrist konstruerer kjønnene som motpoler, og skildrer en opprivende dynamikk mellom de to hovedpersonene. Parets seksuelle dysfunksjonalitet står sentralt i filmens konflikt, som denne artikkelen vil studere med et kjønnskritisk blikk. Hvor tipper vektskålen i filmens «evaluering» av mannen og kvinnen? | kun utdrag

Å abstrahere verden inn i en ny følsomhet: Artavazd Pelesjans Inhabitants

Av Endre Eidsaa Larsen

Det er en dominerende oppfatning at film først og fremst er et historiefortellende medium. Verkene til Artavazd Pelesjan viser oss et annet potensial for filmen. De viser, med sin radikale brodd og intense uttrykkskraft, hvordan film like gjerne kan være en sanselig og perseptuell kunstform som kan anspore til en ny oppmerksomhet og følsomhet. | kun utdrag


Fra arkivet

Norsk, nordisk og internasjonal kortfilm – Zs kortfilmbilag 1990

Av Ingrid Dokka, Øivind Hanche, Jon Iversen, Gunnar Iversen og Gunnar Hall Jensen

Z #3 1990: Tradisjonen tro anmelder Z her alle de nye filmene fra hovedprogrammet i årets norske [...] | kun utdrag

Timer med skuespillerne

Av Ingrid Wiese

Z #3 1989: Nikita Mikhalkov er en av de fremste nålevende sovjetiske filmregissører. I Norge er han best [...] | kun utdrag

“Men kanskje litt mer forvirret…” – en analyse av “Ja, vi elsker” på bakgrunn av prinsippet om fremmedgjøring som kunstnerisk strategi

Av Gunnar Iversen

Z #4 1986: Sølve Skagens og Malte Wadmans Ja, vi elsker fra 1983 er en norsk film som i høyeste grad skiller [...] | kun utdrag