Werner Herzogs grønne maur

Det er trist å konstatere at Werner Herzog har begått en film han heller burde ha latt være å lage. Filmen har vært bebudet i flere år, allerede før Fitzcarraldo hadde han planer om å filmatisere historien om en gammel australsk urinvåners skjebne. I likhet med Bruno S, fascinerte denne gamle ham så sterkt at han ville dedikere noe av seg selv for å berette om «den gamle mann og ørkenen». Australnegeren døde imidlertid og prosjektet ble skrinlagt til fordel for realiseringen av Fitzcarraldo. Senere skrev han om manus, og resultatet er blitt Hvor de grønne maur drømmer, en film som befinner seg i utakt med fremskrittet og det siviliserte samfunns verdigrunnlag.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1984 Bestill nummeret



Relatert

Werner Herzog i virkelighetens grenseland

Z #2 2010: Werner Herzogs blendende vakre The Wild Blue Yonder kan hjelpe oss å finne vår tids grenseoppgang mellom fiksjon og dokumentar. | kun utdrag

Francis Ford Coppola

Z #2 1984: Filmregissøren som myte og mediahelt er utgangspunktet for denne artikkelen om den legendariske [...] | kun utdrag

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Z #4 2019: Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Bille August under filmfestivalen i Bergen: «Jeg betrakter meg selv som en historieforteller»

Z #4 1983: Bille August intervjuet av Håkon Skogrand | kun utdrag

Mannlighet i pornoland

Z #2 2007: Menns seksualitet er omgitt av myter og fortellinger som sperrer den inne i et erotisk jernbur. Mange av disse er historier om erobringer, erotiske prestasjoner og heroiske bragder i et seksuelt eventyrland. Pornoen er et av de steder hvor menns fortellinger om sin egen primitive seksualitet feires og bekreftes i det uendelige. Pornoen reflekterer begjær, seksualitetsmønstre og en rekke av de tidstypiske forhold mellom kjønnene som eksisterer i en kultur.

Et stille skrik – Veit Helmers ‘Tuvalu’

Z #3 2000: I en scene i Veit Helmers film ‘Tuvalu’ ankommer den hjemløse Eva et forfallent [...] | kun utdrag