Bille August under filmfestivalen i Bergen: «Jeg betrakter meg selv som en historieforteller»

Få her til lands – utover en engere filmkrets – har vært oppmerksom på navnet Bille August. Han debuterte som spillefilmregissør i 1978 med Honning Måne, en film som er blitt gjenganger i filmklubbenes repertoar, men ellers lite påaktet. At Fjernsynsteatret har vist tre av hans arbeider er sikkert enda færre oppmerksomme på. Men kritikerpris til Zappa under festivalen i Bergen gjorde navnet kjent, og det er bra. For her har vi å gjøre med en av Nordens mest spennende og vedkommende regissører. Zs medabeider traff Bille August under festivalen, og det som opprinnelig var en samtale har fått formen av en «programerklæring». Dette får tilskrives undertegnede, ikke Bille August.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1983 Bestill nummeret

Relatert

Nils Malmros: Kunsten å plagiere virkeligheten

Av Jon Iversen

Z #1 1990: Den danske filmregissøren Nils Malmros er mest kjent for sine filmer om barn og ungdom. Filmer som [...] | kun utdrag

Europa: Hvordan mennesket glemmer sine idealer

Av Ingrid Wiese

Z #4 1991: Den danske filmregissøren Lars von Trier har tidligere gitt oss bl.a. Forbrytelsens element [...] | kun utdrag

Den siste humanist i Europa

Av Per Ekse

Z #3 1984: Lars von Triers Forbrytelsens Element er en selsom reise i drømmen, kriminalgåten og den [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Av Nanette Nielsen

Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Av Peter Larsen

Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag