Bille August under filmfestivalen i Bergen: «Jeg betrakter meg selv som en historieforteller»

Få her til lands – utover en engere filmkrets – har vært oppmerksom på navnet Bille August. Han debuterte som spillefilmregissør i 1978 med Honning Måne, en film som er blitt gjenganger i filmklubbenes repertoar, men ellers lite påaktet. At Fjernsynsteatret har vist tre av hans arbeider er sikkert enda færre oppmerksomme på. Men kritikerpris til Zappa under festivalen i Bergen gjorde navnet kjent, og det er bra. For her har vi å gjøre med en av Nordens mest spennende og vedkommende regissører. Zs medabeider traff Bille August under festivalen, og det som opprinnelig var en samtale har fått formen av en «programerklæring». Dette får tilskrives undertegnede, ikke Bille August.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1983 Bestill nummeret



Relatert

Nils Malmros: Kunsten å plagiere virkeligheten

Z #1 1990: Den danske filmregissøren Nils Malmros er mest kjent for sine filmer om barn og ungdom. Filmer som [...] | kun utdrag

Den siste humanist i Europa

Z #3 1984: Lars von Triers Forbrytelsens Element er en selsom reise i drømmen, kriminalgåten og den [...] | kun utdrag

«Barndommens gate»: Miljø heller enn handling

Z #2 1987: Om Astrid Henning-Jensens siste film Barndommens gate. | kun utdrag


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Draumspel sett gjennom teaterkikkert

Z #3 1994: «…Men et bilde er som et vindu rett inn til ens innerste hjerte. Og alt De har gjort [...] | kun utdrag

Kampen for et fritt uttrykk

Blogg: - et intervju med den iranskkanadiske regissøren Babak Payami | kun utdrag

Anmeldertanker

Z #2 2016: Før jeg forteller om min arbeidsmetode, eller mangel på sådan, må jeg nevne at jeg ikke først og fremst er filmanmelder. Jeg skriver bøker og film- og tv-manus, og gjerne i et omfang som gjør det vanskelig å kombinere med anmeldervirksomhet, men jeg er så glad i å gå på kino på dagtid at jeg fortsatt gleder meg som et barn før hver film. Jeg klarte med andre ord ikke å si nei da Aftenposten for kanskje syv år siden spurte om jeg ville anmelde film for dem. | kun utdrag