Hva er filmsensur?

Er Statens filmtilsyn en samling pripne moralister som ødelegger filmkunst for å verne om ærbarheten? Trygve Panhoff tar opp tråden etter artiklene om filmsensur i forrige nummer av Z filmtidsskrift, og gjør rede for filmtilsynets arbeid.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1997 Bestill nummeret

Relatert

Kun for ingens øyne? – Spørsmål om sex og norsk filmsensur

Av Marius Lyngar

Z #4 2000: «Juridisk sett er dette komplisert, det er forskjellige lover og regler. Det er egentlig ikke [...] | kun utdrag

Filmen og forbudet – fatale feilskjær i norsk filmsensurs historie

Av Geir Steinar Knutsvik

Z #1 1997: 1898: Det første tilfellet av filmsensur i Storbritannia inntreffer da britiske osteprodusenter [...] | kun utdrag

Filmen og forbudet atter en gang

Av Mona Pedersen

Z #3 1997: Med regjeringens handlingsplan mot vold i billedmediene og forslag til ny «filmlov», [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag

Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap

Av Ida Madsen Hestman

På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag

Fra arkivet

Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix

Av Cáel M. Keegan

Z #4 2018: Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag

«Men kanskje litt mer forvirret…» – en analyse av «Ja, vi elsker» på bakgrunn av prinsippet om fremmedgjøring som kunstnerisk strategi

Av Gunnar Iversen

Z #4 1986: Sølve Skagens og Malte Wadmans Ja, vi elsker fra 1983 er en norsk film som i høyeste grad skiller [...] | kun utdrag

USA brenner sakte opp: Gregg Arakis Teen Apocalypse-trilogi

Av Sveinung Wålengen

Siste Z: I Gregg Arakis Teen Apocalypse-trilogi fra 1990-tallet er USA en populærkulturell søppelfylling der tenåringene baler med knuste drømmer, utenforskap og frykt. | kun utdrag