Kun for ingens øyne? – Spørsmål om sex og norsk filmsensur
«Juridisk sett er dette komplisert, det er forskjellige lover og regler. Det er egentlig ikke kommet noen endringer i filmloven, altså lov om film og videogram, når det gjelder sex, og den har kun et forbudskriterium – det å krenkje sømd, det å krenke bluferdighet – eller hvordan man nå skal oversette det? Det er det forbudskriteriet vi forholder oss til når vi skal vurdere film som skal vises på kinoene», forteller Tom Løland, direktør ved Statens Filmtilsyn.
Relatert
Hva er filmsensur?
Z #2 1997: Er Statens filmtilsyn en samling pripne moralister som ødelegger filmkunst for å verne om [...] | kun utdrag
Film i grenseland – en ny realisme?
Z #4 2004: I dagens filmbilde presser det seg fram en rekke filmer som provoserer gjennom sin framstilling av [...] | kun utdrag
Filmen og forbudet – fatale feilskjær i norsk filmsensurs historie
Z #1 1997: 1898: Det første tilfellet av filmsensur i Storbritannia inntreffer da britiske osteprodusenter [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Å kle seg i en annens ham: Hitchcocks Vertigo
Z #4 2023: Hvor mye av identiteten vår ligger i hvordan vi velger å framstå gjennom klær og frisyrer? I Hitchcocks Vertigo er bruken av kostymer som sanselig signal både besnærende og høyst forstyrrende. | kun utdrag
Fra Ungarn: Svart-hvitt, men mest svart…
Z #3 1988: Et av Kortfilmfestivalens absolutte høydepunkter var møtet med den unge kvinnelige [...] | kun utdrag
Glimt fra gresk filmhistorie
Z #4 1987: Et tillegg til Thessalonikirapporten. Gresk filmhistorie i korte trekk, fra 1906 da de første [...] | kun utdrag
