Kun for ingens øyne? – Spørsmål om sex og norsk filmsensur

«Juridisk sett er dette komplisert, det er forskjellige lover og regler. Det er egentlig ikke kommet noen endringer i filmloven, altså lov om film og videogram, når det gjelder sex, og den har kun et forbudskriterium – det å krenkje sømd, det å krenke bluferdighet – eller hvordan man nå skal oversette det? Det er det forbudskriteriet vi forholder oss til når vi skal vurdere film som skal vises på kinoene», forteller Tom Løland, direktør ved Statens Filmtilsyn.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2000 Bestill nummeret



Relatert

Hva er filmsensur?

Z #2 1997: Er Statens filmtilsyn en samling pripne moralister som ødelegger filmkunst for å verne om [...] | kun utdrag

Film i grenseland – en ny realisme?

Z #4 2004: I dagens filmbilde presser det seg fram en rekke filmer som provoserer gjennom sin framstilling av [...] | kun utdrag

Filmen og forbudet – fatale feilskjær i norsk filmsensurs historie

Z #1 1997: 1898: Det første tilfellet av filmsensur i Storbritannia inntreffer da britiske osteprodusenter [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Et spørsmål om å være eller ikke være

To restaurantgjester klager: - Så dårlig denne maten er, sier den ene. Den andre svarer: - Og så små porsjoner! Eller denne: - Hva er forskjellen på en rørlegger og Messias? Jo, Messias kommer nok en dag, men det gjør rørleggeren aldri. Dette låter woody-allensk. Ikke uten grunn. To svenske gubber prater i en park. Den ene forsikrer: - Jag är intellektuell! Så svarer den andre: - Inte jag heller. | kun utdrag

To Be or Not to Be: Traumer, vold og screwballkomedie

Hva kan man le av? Den amerikanske Hollywood-komedien To Be or Not to Be – med handlingen lagt til et naziokkupert Polen - fikk hard medfart da den kom i 1942, men regnes nå som en satirisk komedieklassiker. | kun utdrag

Politikk og satire – mockumentarer fra tidlig stumfilm til nyhetssatire

Hvilken betydning kan mockumentarer og nyhetssatire ha i en verden full av «alternative fakta»? | kun utdrag


Fra arkivet

Å temme en homo – om fremstillingen av homofile menn i mainstreamfilm

Z #4 2008: av Dag Johan Haugerud
Mens man tidligere bare så homser og lesber i filmer som handlet om homofili, inngår de nå som en naturlig del av det hollywoodske heterosamfunnet. Siden filmen står i et gjensidig avhengighetsforhold til markedet, har også markedets krav om forenkling rammet filmen. Spørsmålet er hvordan denne forenklingen har rammet den homofile mannen? Hvordan ser han ut i en redefinert, hetero-tilpasset utgave. Og hva er årsaken til at han har blitt som han har blitt?

Stranger than Paradise

Z #3 1986: Amerikaneren Jim Jarmuschs første langfilm rakk akkurat å få premiere på norske kinoer før den [...] | kun utdrag

Et ikon på celluloid

Z #2 1998: Carl Th. Dreyers Jeanne d’Arc er trolig den mest omdiskuterte stumfilmen i historien. Anders [...] | kun utdrag