Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix

The Matrix, Lana og Lilly Wachowski 1999

Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2018 Bestill nummeret

Relatert

THE BIG BANG LORD OF THE MATRIX – NERDENES SØTE HEVN

Av Robin Syversen

Blogg: Etter millenniumsskiftet har nerdekulturen sakte men sikkert erobret film- og tv-verdenen: Superhelter, hobbiter, sci-fi og nevrotiske professorer står øverst på stjernelisten når boxoffice-resultater og seertall skal sammenlignes.

Transfilmens mange ansikter

Av Laura Horak

Z #4 2018: Hva er transfilm? Et innblikk i transfilmens mange uttrykk. | kun utdrag

En historie om illusjoner

Av Lars Ole Kristiansen, Erlend Rydning, Jon Inge Faldalen, Ida Marie Hestman, Emilio Sanhueza, Sveinung Wålengen

Z #1 2018: Hvilke filmer har hatt størst innflytelse på hvordan vi oppfatter og forholder oss til digitale spesialeffekter? I denne enquêten forsøker et knippe kritikere og filmvitere å skissere opp et utviklingskart for moderne CGI. | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.