Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix

The Matrix, Lana og Lilly Wachowski 1999

Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2018 Bestill nummeret

Relatert

THE BIG BANG LORD OF THE MATRIX – NERDENES SØTE HEVN

Av Robin Syversen

Blogg: Etter millenniumsskiftet har nerdekulturen sakte men sikkert erobret film- og tv-verdenen: Superhelter, hobbiter, sci-fi og nevrotiske professorer står øverst på stjernelisten når boxoffice-resultater og seertall skal sammenlignes.

Transfilmens mange ansikter

Av Laura Horak

Z #4 2018: Hva er transfilm? Et innblikk i transfilmens mange uttrykk. | kun utdrag

En historie om illusjoner

Av Lars Ole Kristiansen, Erlend Rydning, Jon Inge Faldalen, Ida Marie Hestman, Emilio Sanhueza, Sveinung Wålengen

Z #1 2018: Hvilke filmer har hatt størst innflytelse på hvordan vi oppfatter og forholder oss til digitale spesialeffekter? I denne enquêten forsøker et knippe kritikere og filmvitere å skissere opp et utviklingskart for moderne CGI. | kun utdrag

Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Av Lars Ole Kristiansen

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Herlig åttitalls

Av Ina Strøm

Det lekne åttitallet lever fortsatt i Tokyo. | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Av Hedda Robertsen

Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag

Fra arkivet

Nysgjerrighet og ydmykhet

Av Dag Sødtholt

Z #2 2016: Helt sentralt i min «metode» er at arkene skal være så blanke som mulig når jeg begir meg inn i en film. Jeg følger overhodet ikke med på de bransjemessige aspektene ved film, ser aldri trailere og diskuterer ikke kommende filmer med andre, som stort sett vet jeg ikke er interessert så de holder munn. Nysgjerrigheten etter å utforske jomfruelig terreng blir dermed en av de mest markante drivkreftene. | kun utdrag