Filmen og forbudet atter en gang
Med regjeringens handlingsplan mot vold i billedmediene og forslag til ny «filmlov», styrkes kravene til filmsensur. Filmtilsynet må ta hensyn til både ytringsfriheten og folkemeningen. Mona Pedersen spør seg om ikke dette er en smule paradoksalt.
Relatert
Filmen og forbudet – fatale feilskjær i norsk filmsensurs historie
Z #1 1997: 1898: Det første tilfellet av filmsensur i Storbritannia inntreffer da britiske osteprodusenter [...] | kun utdrag
No exit – a bit of the good old ultraviolence
Z #2 1994: Filmen er påvirket av virkeligheten – virkeligheten påvirkes av filmen – filmen er en [...] | kun utdrag
Med tyggegummi og ståltråd mot en ny mediehverdag
Z #1 1997: Formidlingen av levende bilder vil i fremtiden foregå ved hjelp av langt mer avansert teknologi [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?
Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag
Romantiske nevroser på kjempers skuldre
Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag
Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude
Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag
Fra arkivet
Fra Røros til Trondheim på 6 år: FESTIVAL I METAMORFOSE
Z #3 2017: I anledning Kortfilmfestivalens 40-årsjubileum har vi tatt et dypdykk i arkivene, og kan her by på en artikkel fra Zs aller første kortfilmnummer. Det kom ut i 1985, da festivalen holdt til i Trondheim. I denne artikkelen oppsummerte Jan Erik Holst festivalens seks første leveår – helt fra starten på Røros i 1978. | kun utdrag
«Letting a Hundred Flowers Bloom …» en ny filmgenerasjon i et Kina mellom marked og ideologi
Z #4 2006: Året 1993 markerer i ettertid et skille i kinesisk filmhistorie. Tre filmer ble samtidig tilgjengelig for internasjonale filmfestivaler, som alle skildret en ny og pessimistisk hverdag og var laget med små midler utenfor det etablerte kinesiske filmsystemet. Filmer skapt av tre regissører som hver for seg skulle vise seg levedyktige og som bidro til å definere en ny kinesisk filmgenerasjon det kommende tiåret. Filmene var Beijing Bastards av Zhang Yuan, The Days av Wang Xiaoshuai og Red Beads av He Jianjun.
Tegnefilmcompagniet
Z #4 1993: Norske animatører har bestandig vært kjent for å være einstøinger som sitter på hver sin [...] | kun utdrag
