Fortolkningens hegemoni – om filmkritikkens usynliggjøring av estetikken

I Z nummer 4 1999 med temaet «Amatør» trykket vi en artikkel av Eric Arguillère som stilte spørsmålstegn ved filmens teori med utgangspunkt i Bruno Dumonts film ‘Mennesket’ og Berit Nesheims film ‘Evas øye’. Arguillère foreslår opprettelsen av en ny filmteori «Biurgien» – kunsten å skape liv – som skal håndtere et fagfelt der man etter hans mening ikke kan forlite seg på verbaliteten og de kjente ordene. Arguillère forsøkte å starte en grunnleggende filmteoretisk debatt i vårt magre filmmiljø. I den følgende artikkelen tar Asbjørn Grønstad opp tråden fra Arguillère. Filmteori på dette nivået er ikke helt lett stoff. Vi mener likevel det har sin plass i et allment filmkulturelt tidsskrift som Z. Her er tankestoff både til dem som lager film, dem som skriver om film og til et publikum som er opptatt av det levende bildet og hvordan det påvirker oss.



Relatert

Fortolkningens hegemoni – om filmkritikkens usynliggjøring av estetikken

Z #1 2002: I Z nummer 4 1999 med temaet «Amatør» trykket vi en artikkel av Eric Arguillere som [...] | kun utdrag

Filmvurdering – En grunnleggende strategi

Z #2 1990: Inspirert av David Bordwell og Kristin Thompsons bok «Film Art: An Introduction», [...] | kun utdrag

Å sjå filmen i si samtid

Z #2 2016: For meg er film i første rekkje meiningsutsegner om verda – anten utsegnene er intenderte eller ikkje. | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag

Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap

På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag


Fra arkivet

Fritz Lang og spionene

Z #3 2000: Fritz Lang er sentral i filmhistorien, og spesielt innen stumfilmen. Men hvor mange har egentlig sett hans kanskje mest vellykkede verk innen denne særegnede kunstformen? | kun utdrag

Anmeldt: Norsk kort 2019

Z #3 2019: Alle kortfilmene fra kortfilmprogrammet i Grimstad anmeldt. De fleste omtalene er basert på bare en gangs gjennomsyn av filmen på visningen under Kortfilmfestivalen. | kun utdrag

Stedene snakker: Et knippe filmanbefalinger

Z #4 2020: I det følgende har jeg plukket ut et lite knippe filmer som på hvert sitt vis benytter omgivelsene til å omslutte tilskueren i stemningstablåer, eller til å kommentere filmenes underliggende problemstillinger – enten gjennom natur, arkitektur eller andre romlige utsnitt. | kun utdrag