Fortolkningens hegemoni – om filmkritikkens usynliggjøring av estetikken
I Z nummer 4 1999 med temaet «Amatør» trykket vi en artikkel av Eric Arguillere som stilte spørsmålstegn ved filmens teori med utgangspunkt i Bruno Dumonts film Mennesket og Berits Nesheims film Evas øye. Arguillere foreslår opprettelsen av et ny filmteori «Biurgien» — kunsten å skape liv — som skal håndtere et fagfelt der man etter hans mening ikke kan forlite seg på verbaliteten og de kjente ordene. Arguillere forsøkte å starte en grunnleggende filmteoretisk debatt i vårt magre filmmiljø. I den følgende artikkelen tar Asbjørn Grønstad opp tråden fra Arguillere. Filmteori på dette nivået er ikke helt lett stoff. Vi mener likevel det har sin plass i et allment filmkulturelt tidsskrift som Z. Her er tankestoff både til dem som lager film, dem som skriver om film og til et publikum som er opptatt av det levende bildet og hvordan det påvirker oss.
Relatert

Fortolkningens hegemoni – om filmkritikkens usynliggjøring av estetikken
I Z nummer 4 1999 med temaet «Amatør» trykket vi en artikkel av Eric Arguillère som [...] | kun utdrag

Filmvurdering – En grunnleggende strategi
Z #2 1990: Inspirert av David Bordwell og Kristin Thompsons bok «Film Art: An Introduction», [...] | kun utdrag

Teoretiker til siste åndedrag? – Et bidrag til debatten om filmvurdering
Z #1 1991: En teoretisk overbygning kan ikke erstatte, bare supplere, den subjektive filmvurderingen, hevder [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter
Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken
Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra arkivet

13 norske regissører
Z #4 1986: På de følgende sidene presenterer vi et utvalg av de regissørene som har laget film i Norge på [...] | kun utdrag

Håpet er en pølse med lompe
Z #2 2022: Selv om den er blottet for kristent språk og erfaring, er Maria Sødahls Håp den mest interessante skildringen av religiøsitet i nyere norsk film. | kun utdrag