Filmskole og identitetsarbeide – Om Oslo-filmene
Etter krigen inntok Oslo Kinematografer en av de ledende rollene som produsenter av kortfilm her i landet. Disse såkalte Oslo-filmene ble et ledd i et identitetsarbeide i etterkrigstiden og samtidig en filmskole der en hel generasjon av filmskapere gikk sine første læreår.
TweetRelatert
Stakkars Oslo
Z #4 2020: Forfall, betong og voksesmerter i hovedstaden. Einar Aarvig får hjelp av en regissør og en kunsthistoriker til å forstå Oslo i februar 1990 og i dag. | kun utdrag
Døden på Oslo S – samtidsfilm som gir «Skouenske» assosiasjoner
Z #4 1990: Eva Isaksens film er forlengst blitt erklært suksess blant publikum og kritikere. Zs anmelder konstaterer at både skuespil og visuell stil stemmer i en film der bildene forteller og relasjonene mellom mennesker er det viktige. | kun utdrag
Oslo – åpen by: Arne Skouens «Gategutter» og neorealismen
Z #2 1990: Arne Skouens debutfilm Gategutter er et enestående verk i norsk filmhistorie. At den også har [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Norsk skrekkfilm og jakten på varemerket
Z #1 2016: Har norsk skrekkfilm en egen identitet? | kun utdrag
Abel Ferrara – sjelens kompromissløse gransker
Z #4 2005: Få eller ingen amerikanske filmskapere har presset aktører og materiale lenger enn Abel Ferrara, [...] | kun utdrag
«Men kanskje litt mer forvirret…» – en analyse av «Ja, vi elsker» på bakgrunn av prinsippet om fremmedgjøring som kunstnerisk strategi
Z #4 1986: Sølve Skagens og Malte Wadmans Ja, vi elsker fra 1983 er en norsk film som i høyeste grad skiller [...] | kun utdrag
