Rockumentar: Musikk, filmstil og identitetspolitikk
Dont Look Back, D. A. Pennebaker 1967
En introduksjon til rockumentaren og dens historie.
TweetRelatert
Fra punk til a-ha
Z #1 2017: Filmregissør og -produsent Thomas Robsahm hadde en drøm om å bli musiker og med pønk'en kom mulighetene. Med TV-serien Punx betalte Robsahm sin gjeld til pønken. Neste prosjekt blir en dokumentar om Aha, tidenes største norske pop-suksess.
Sumé, Grønland og den sosialhistoriske rockumentaren
Z #1 2017: Rockumentaren kan være noe mer enn bare en film om rock. Det kan også være et redskap til politisk forandring. | kun utdrag
Anarchy and Freedom is What I Want
Z #1 2017: LP-cover, Crass Crass’ anti-autoritære opprør | kun utdrag
Fra siste Z
Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken
Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag
Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982
«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag
Fra politisk pamflett til klassiker
Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag
Fra arkivet
Det tilfeldige jurymedlem
Z #4 2008: Fra z nr. 3 august 1999, (Z nr. 70) I Ukraina har økonomien nådd steinbunnen og forventet [...]
Himmelen over Mojave
Z #1 2012: I Mojave-ørkenen ligger L.A.s ukjente paradis for innspilling av musikkvideoer. | kun utdrag
Cut to the Chase – om Tom Tykwers sjangerbevissthet og underholdningsvilje
Z #2 2005: De siste femten årene har spennende ting skjedd med etablerte underholdningssjangere på begge sider av Atlanteren, kanskje først og fremst innen gangsterfilm og noir. Som generasjonen som debuterte i kjølvannet til Quentin Tarantino har vist, kan imidlertid lek med sjangerkonvensjoner forbausende raskt bli til nye og like rigide regler. Tom Tykwer utmerker seg derimot som en av de europeiske regissørene som best har utnyttet underholdningsfilmens kreative muligheter, og Lola er hans beste prestasjon i så måte.
