Oslo – åpen by: Arne Skouens «Gategutter» og neorealismen

Arne Skouens debutfilm Gategutter er et enestående verk i norsk filmhistorie. At den også har store likhetstrekk med den italienske neorealismen, er et av artikkelforfatterens poeng i dette gjensynet med en film som nettopp fylte 40 år og fortsatt tåler projektørlampenes lys.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1990 Bestill nummeret



Relatert

En indre kamp: Om Arne Skouens Ni liv

Z #1 1993: Få filmer har blitt så folkekjære som Arne Skouens Ni liv. Mange minnes den også som en av de [...] | kun utdrag

En ekspresjonistisk idéfilm – Om Arne Skouens ‘Det brenner i natt!’

Z #3 1991: Det ulykkelige og ensomme mennesket. Den seksuelle avvikeren som blir en fare for sine omgivelser. [...] | kun utdrag

Sjalusi under åpen himmel – om opera, film og realisme

Z #3 1987: Franco Zeffirellis Verdi-filmatisering Otello går for tiden på kino i Norge. I denne artikkelen [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

Voldsbølgen på skjermen – Bølgen som forvandler små barn til monstre?

Z #2 1994: Med utgangspunkt i den groteske Bulger-saken diskuterer artikkelforfatteren forskningsresultater [...] | kun utdrag

Den hemmelighetsfulle M. Night Shyamalan – et intervju med Aubrey Wanliss-Orlebar (del 2)

Z #4 2007: Etter den eventyrlige suksessen med The Sixth Sense i 1999 var M. Night Shyamalan med ett slag en [...] | kun utdrag

Brutal enkel. Blood Simple

Z #1 2019: Coen-brødrenes mesterlige debutfilm introduserer mange av elementene de senere skulle bli kjent for, men framstår samtidig som en enslig, mørk svale i deres filmografi. | kun utdrag