Filmleieavtalen – en avtale til besvær?

Planleggingsminister Bendik Rugaas reddet nylig en skjelvende filmbransje fra å bli tatt på sengen. Spørsmålet er om dyden står til å redde ved neste korsvei, og om den er verdt strevet. Arild Kalkvik har talt for døve ører før, og gjør det gjerne igjen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1997 Bestill nummeret

Relatert

Det amerikanske idealet

Av Gunnar Iversen

Z #2 1993: Kravet om en publikumsvennlig og populær film blir på nytt utbasunert fra avissidene. Flere [...] | kun utdrag

Kortfilmmanifestet – et publikumsjippo?

Av Jon Iversen

Z #1 1983: Det såkalte Trondheims-manifestet om kortfilmens situasjon har vakt røre og uenighet i [...] | kun utdrag

To meninger om norsk film: Bredo Greve og Svein Hovde

Av Rene Bjerke

Z #2 1983: Norsk Filmforbund organiserer flesteparten av de som arbeider aktivt med film i Norge i dag. [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag