Det amerikanske idealet
Kravet om en publikumsvennlig og populær film blir på nytt utbasunert fra avissidene. Flere størrelser i filmbransjen har uttalt at man drastisk må forskyve repertoaret mot mer publikumsorientert film i Norge. På nytt er spørsmålet om hvordan man skal kommunisere med det store publikum kommet på dagsordenen, men de spørsmål som stilles er neppe nye. Sist man hadde en lignende diskusjon var i begynnelsen av 80-årene. Kanskje tyder dette på en ting: 80-årene er ennå ikke over!
Relatert
Nils R. Müllers «smekk» i 1964
Z #1 1997: En ivrig stemme i telefonen: «Det er Nils. Kan du komme opp? Jeg har nettopp lest boka til [...] | kun utdrag
Kjønnsdrama på lerretet, kjønnsblindhet i bransjen
Z #2 2007: Så er det slått fast fra høyeste autoriserte hold: Det eksisterer en iøynefallende kjønnsurettferdighet i det norske kulturlivet. Det måtte en ambisiøs feminist og kulturminister til - med ballene på rett sted - for å våge å stå i mot et massivt press fra mektige aktører i bransjen mot å ta opp hvilke kvalitetsforringende konsekvenser dette har. Tallene som kulturminister Trond Giske la fram 8. mars, kan ubehagelig klart tale for seg selv. Nøkkelposisjoner i filmbransjen: 21 prosent kvinner, 79 prosent menn. Antall regissører: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Produsenter: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Sånn er det med den saken.
Z-enquete: Fire kortfilmskapere om norsk film
Z #3 2021: Z har spurt kortfilmskaperne Aslak Danbolt, Ellen Ugelstad, Lilja Maria Ingolfsdottir og Mohamed Chakiri om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
Krysantemumsungdom. Seishun eiga – japansk ungdomsfilm
Z #2 2008: Japansk ungdom har kanskje ennå til gode å pule en pai på lerretet, men spille piano med penis, det gjorde de allerede på sekstitallet. Ungdomsfilmen fra sørøst skiller seg fra den vestlige på mer enn en måte, og vi har tatt en nærmere kikk.
Bill. mrk. «Sinte smådamer søkes»
Z #1 1999: Et sted må de jo komme fra, disse hevngjerrige og kaldblodige nittitallskvinnene i den vestlige [...] | kun utdrag
Citizen Kane – århundrets film?
Z #4 1995: Det virker nesten blasfemisk å nevne hvem som er regissøren til denne filmen. Det er [...] | kun utdrag
