Kortfilmmanifestet – et publikumsjippo?

Det såkalte Trondheims-manifestet om kortfilmens situasjon har vakt røre og uenighet i filmkretser. Vi tok kontakt med kortfilmfotografen Kjell Vassdal for å komme norske kortfilmmakere nærmere inn på livet og kanskje få alternative synspunkt på hva som bør gjøres for kortfilmen i Norge. Vassdal var en av dem som under debatten på kortfilmfestivalen i Trondheim sterkt tok avstand fra tanken om å ta fra langfilmen og gi til kortfilmen. Vi hadde ventet oss en stålhard fagforeningspolitiker, med forhold til yrket sitt som en hvilken som helst rørlegger. Intervjuet skulle vise seg å gi et ganske annet inntrykk.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1983 Bestill nummeret

Relatert

Z-enquete. Tre kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Z #3 2019: Z har spurt kortfilmskaperne Odd Magnus Grimeland, Fanny Ovesen og Kaveh Tehrani om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Filmleieavtalen – en avtale til besvær?

Av Arild Kalkvik

Z #3 1997: Planleggingsminister Bendik Rugaas reddet nylig en skjelvende filmbransje fra å bli tatt på [...] | kun utdrag

Mange barnefilmkonsulenter

Av Jon Iversen

Z #2 1994: Et utslag av den offentlige satsingen på barn og medier er opprettelsen av egne stillinger med [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.