Dreyer i Norge – Carl Theodor Dreyer og Glomdalsbruden
Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør filmforskeren Gunnar Iversen et forsøk på å belyse noen punkter i denne historien. Denne gang presenterer han den danske filmregissøren Carl Th. Dreyers «norske» filmer: Prästänkan som ble innspilt i Norge og Glomdalsbruden som var norskprodusert. Tidligere publisert i samme serie er artikler om Arild Brinchmann (Z 3/87), Pål Løkkeberg (Z 4/87) og Ottar Gladtvet (Z 2/88). Artikkelserien er utarbeidet i samarbeid med Norsk Filminstitutt.
TweetRelatert

Og det ble lyd! Om overgangen til lydfilm i Norge
Z #1 2011: Tore Helseth ser på lydfilmens ankomst til Norge, og tar også for seg de to første norske spillefilmer med lyd, Den store barnedåpen (Ibsen 1931) og Fantegutten (Sinding 1932).

Komedie i svart/hvitt om et grått Norge
Z #4 1986: Fred Sassebo intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag
Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter
Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken
Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra arkivet

Mellom Berlinmuren og tvillingtårnene
Z #1 2024: Ikke akkurat enklere tider: Bekymrede voksne forstod ikke nittitallets medieuttrykk og ungdommens distanserte optimisme. | kun utdrag

Z-enquete – kortfilmskapere om norsk film
Z #3 2023: Z har spurt kortfilmskaperne Anne Kjersti Bjørn, Eivind Landsvik, Jannicke Systad Jacobsen og Alexander Ophaug om norsk film og kortfilm, og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Å kle seg i en annens ham: Hitchcocks Vertigo
Z #4 2023: Hvor mye av identiteten vår ligger i hvordan vi velger å framstå gjennom klær og frisyrer? I Hitchcocks Vertigo er bruken av kostymer som sanselig signal både besnærende og høyst forstyrrende. | kun utdrag