Tati
Jacques Tati tilhørte en utdøende rase. Han kombinerte humor og humanisme på en hverdagslig, likevel underfundig måte. I et intervju presenterte han sitt alter ego, seriefiguren Monsieur Hulot, slik: “Jeg tror vi alle er Hulot. Han er personen som aldri vil tilpasse seg, bare bli akseptert. De fleste mennesker spiller en rolle, Hulot er menneskelig.” Kan man tenke seg en mer komisk figur?
Relatert
Buster Keatons Sherlock Jr.
Z #1 1996: Fiksjonspersoner som kommer ut av lerretet. Og “virkelige” personer som forsvinner inn. [...] | kun utdrag
Fruktbar forviklingskomedie
Z #4 1994: Enkelte kritikere har omtalt Eva Isaksens nye film Over stork og stein som en ujevn film. Jeg [...] | kun utdrag
Bikinisesongen – ikke lett å le
Z #4 1994: Komedier er ikke til å spøke med, og når Runar Jarle Wiik i høst debuterte som [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Musikkvideo: Et knippe til glede og forargelse
Zs gjesteredaktør presenterer et utvalg av egne favoritter på musikkvideofronten, som en smakebit [...] | kun utdrag
Visual Kei – med anime som inngangsport til rampelyset
«Visual Kei» – de japanske bandene med stort hår og overdreven sminke og kostymer [...] | kun utdrag
Musikkvideoer smidd av stål
Heavyrocken har siden sin fremvekst vært preget av et sterkt visuelt uttrykk. Uredd, nonkomform og [...] | kun utdrag
Fra arkivet
Når alt er skrevet og ingenting er gjort
Z #4 1999: Skribentens lille erfaring som manusforfatter er også en av hans merkeligste og lengste øvelser i [...] | kun utdrag
Draumspel sett gjennom teaterkikkert
Z #3 1994: “…Men et bilde er som et vindu rett inn til ens innerste hjerte. Og alt De har gjort [...] | kun utdrag
“Child’s Play 3″ – kan film drepe?
Z #2 1994: Blant de mer hårreisende innslagene i mediedebatten er forsøket på å kople et tragisk drap i [...] | kun utdrag
Del på Twitter
Del på Facebook
