Årets kortfilmer

Z anmelder også i år samtlige nye norske kortfilmer fra hoveprogrammet til Kortfilmfestivalen i Grimstad. I år er 69 filmer underkastet vurdering av våre anmeldere. Anmeldelsene bygger stort sett bare på ett påsyn av filmene i festivalsammenheng, hvilket gjør dem til subjektive inntrykksformidlere snarere enn grundige analyser. I noen tilfeller har vi vært mest opptatt av formen, andre steder er det innholdet som har vekket mest interesse.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1993 Bestill nummeret



Relatert

Årets norske kortfilmer

Z #3 1995: Hovedprogrammet til Grimstadfestivalen inneholdt i år 73 filmer, hvorav én ikke ble vist og én [...] | kun utdrag

Årets norske kortfilmer

Z #3 1991: For sjuende året på rad anmelder Z her alle filmene fra hovedprogrammet til den norske [...] | kun utdrag

Årets kortfilmer anmeldt

Z #3 2004: Også i år anmelder Z alle kortfilmene i hovedprogrammet i Grimstad. Du finner anmeldelsene her.


Fra siste Z

Z-enquete: Fire kortfilmskapere om norsk film

Z har spurt kortfilmskaperne Aslak Danbolt, Ellen Ugelstad, Lilja Maria Ingolfsdottir og Mohamed Chakiri om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Samfunnets utsatte – internasjonal kort

Samfunnets utsatte er vår tids mangfold. I de internasjonale kortfilmene kan vi kjenne på den følelsesmessige urettferdigheten som rammer så mange mennesker som angripes av dem som besitter makten. | kun utdrag

Leken dans med bilder og musikk

Til tross for pandemien har artister og regissører ikke sluttet å leke med kombinasjonen bilder og musikk, og dans spiller en fremtredende rolle i årets musikkvideoer. | kun utdrag


Fra arkivet

Film Noir

Z #2 1983: Humphrey Bogart er for ettertiden blitt stående som symbolet på en spesiell retning innenfor [...] | kun utdrag

Nysgjerrige undersøkelser av verdens overflate

Z #3 2019: Kortdokumentaren ved Kortfilmfestivalen 2019 | kun utdrag

Anne Gjelsviks evige øyeblikk

Z #4 2014: Filmanalyse er en akademisk disiplin, men professor Anne Gjelsvik ser likevel sin subjektive kunstopplevelse som en styrke i arbeidet. | kun utdrag