Er festivalen i Grimstad kortfilmen sitt svar på Norge rundt?

Ein skal ikke ha sett mange av filmane på programmet før ein skjønar at festivalen vektlegg variasjon. Men ein kan spørje seg i all denne artsrikdomen om det ikkje og er noko som går igjen, og om det er noko som ikkje kjem til uttrykk?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 2008 Bestill nummeret

Relatert

Grimstad og den profesjonelle kortfilmen

Av Trond OlSvendsen

Z #3 1994: Den 17. kortfilmfestivalen var en festival på det jevne: Noen gode filmer, noen få bilder og [...] | kun utdrag

Privat: Hva vil vi med kortfilmen?

Av Bjørn Gabrielsen

Z #3 1999: En grunn til at Z filmtidsskrift lager et kortfilmnummer hvert år er at Kortfilmfondet gir oss [...] | kun utdrag

Kortfilmen et stebarn?

Av Egil Ødegård

Z #3 1995: Norsk kortfilm i de siste årene synes å være en solskinnshistorie med ingredienser som økende [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.