Er festivalen i Grimstad kortfilmen sitt svar på Norge rundt?

Ein skal ikke ha sett mange av filmane på programmet før ein skjønar at festivalen vektlegg variasjon. Men ein kan spørje seg i all denne artsrikdomen om det ikkje og er noko som går igjen, og om det er noko som ikkje kjem til uttrykk?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 2008 Bestill nummeret

Relatert

Grimstad og den profesjonelle kortfilmen

Av Trond OlSvendsen

Z #3 1994: Den 17. kortfilmfestivalen var en festival på det jevne: Noen gode filmer, noen få bilder og [...] | kun utdrag

Privat: Hva vil vi med kortfilmen?

Av Bjørn Gabrielsen

Z #3 1999: En grunn til at Z filmtidsskrift lager et kortfilmnummer hvert år er at Kortfilmfondet gir oss [...] | kun utdrag

Kortfilmen et stebarn?

Av Egil Ødegård

Z #3 1995: Norsk kortfilm i de siste årene synes å være en solskinnshistorie med ingredienser som økende [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Av Jon Iversen

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

Av Gunnar Iversen

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag