Temaredaktør: Tonje Skar Reiersen
Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit
I Vesten har vi tradisjonelt ordnet verden i dikotomier: lys/mørke, natur/kultur, liv/død, legeme/sjel, sannhet/løgn. Fenomener som er overskridende – som nekter å innordnes i en av to gjensidig utelukkende kategorier, som er urene og uhåndgripelige – fyller oss med ubehag.
De ustabile grensene mellom det virkelige og det fiktive er tema for denne utgaven av Z. Sammenblandingen kan gjøre tilskueropplevelsen krevende og ustabil, men kan også løfte filmen til uante høyder.
Werner Herzogs blendende vakre The Wild Blue Yonder kan hjelpe oss å finne vår tids grenseoppgang mellom fiksjon og dokumentar.
Vi har bedt Montages-redaksjonen kåre de ti beste mokumentarfilmene. Her er listen.
«Hva er virkelig? Jeg tror bakgrunnen for enhver fiksjonsfilm må være noe virkelig. Dokumentarfilm eksisterer ikke.» – Abbas Kiarostami
I disse dager skytes Nikolaj Frobenius delvis selvbiografiske oppvekstroman. I seks punkter oppsummerer Frobenius noen av paradoksene han stilles overfor når virkelighet omsettes i litteratur som igjen adapteres til fiksjonsfilm.
I sin djerve kombinasjon av fiksjonsfilm og dokumentar utfordrer den kinesiske filmskaperen Jia Zhangke filmkunstens grenser.
Noen komikere setter verden på hodet mens de hyler frenetisk og basker med fantasiens grenser. Espen Eckbo tar det mer piano og skriver karakterene sine så tett opp til virkeligheten som mulig. Det blir morsomt sånn, syns han.
Det gäller att synliggöra det man inte ser i vardagen. En avfilmad verklighet förblir osynlig. Ibland måste jag «arrangera» verkligheten för att den ska bli «verklig». – Stefan Jarl
«Based on a true story» er en filmatisk merkelapp med tvetydig fortegn: Forfalsker filmene virkeligheten, eller maler den bare virkeligheten med et annet, og mer spektakulært, strøk?
Den nye argentinske filmens tematikk og minimalistiske estetikk ble født ut av nødvendighet i en fortvilet økonomisk situasjon. At den skulle få så stor gjennomslagskraft hadde ingen trodd.
