Mens jeg skrev på den selvbiografiske romanen Teori og praksis, ble jeg mer og mer usikker på hva som var fiksjon og hva som var fakta. Det høres kanskje rart ut. I utgangspunktet var jeg nemlig temmelig sikker på at jeg ville ha full oversikt over det jeg selv hadde opplevd, når jeg overdrev, forsterket, trakk fra osv. Men temmelig raskt under skriveprosessen viste det seg at jeg hadde mista kontroll. Ikke på de store tingene, ikke når det gjaldt de tingene jeg på forhånd hadde bestemt meg for å forandre i forhold til det som virkelig hadde hendt. Men da jeg begynte å skrive og skulle gi episodene en litterær form – gjenstøpe dem – skjedde det noe. Mens jeg skrev begynte ting å skli ut. Jeg ble mer og mer forvirra og usikker. Jeg begynte å stille meg selv alle disse spørsmålene … Var det sånn det skjedde? Var det virkelig sånn det så ut? Hva var det egentlig som ble sagt?
