I dette nummeret har vi invitert noen av Norges ledende forfattere til å ta oss med inn i en forfatters blikk på film – og inn et rom imellom filmopplevelse og ettertanke. Hvilke filmer betyr mye for dem, og hvorfor? Resultatet har blitt seks essays, og et intervju, med høyst ulike innfallsvinkler.
Forfattere om film
Temaredaktør: Tone Hødnebø
Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit
Hemmelige hager
Det faller en tung skygge over barndommen i Agnieszka Hollands Den hemmelige hagen (1993). Men slik hovedpersonen Mary oppdager at tantens gjengrodde hage fortsatt lever – skjærer man et snitt i en av de brungrå grenene, kommer det grønne til syne – ligger livskraften fremdeles intakt i barna. Det gjelder…
Skurker, mellomskurker og andre helter
Et essay om amerikansk westernfilm som forteller om den nye verden og problematiserer det gamle grunnstoffet i den; liksom det ikke gikk an å lage en ny verden uten at deler av den gamle verden fulgte med.
Kjærlighetsforbindelsene – om lesbisk kjærlighet fremstilt på film
I dette essayet vil gjøre et sveip gjennom filmens historie, kanskje snu opp ned på noen gjengse forestillinger og flette inn en oversikt over titler som er relevante for det temaet jeg omhandler. Mitt spesifikke formål er å vise hvordan kjærlighet mellom kvinner, mer eller mindre eksplisitt eller fordekt, er…
Alt i bildet snakker – en samtale med Dag Johan Haugerud
Hva betyr egentlig ord og bilder for Dag Johan Haugerud som henholdsvis forfatter og filmskaper? Vi møttes for en samtale om språk, handling og virkelighet i litteratur og på lerret.
Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år
Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den.
Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen
Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn».
Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij
Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.
