CGI

Temaredaktør: Aksel Kielland
Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit

Digitale spesialeffekter har gått fra å være filmens store sensasjon til å bli en nesten usynlig del av det moderne blockbuster-språket – et visuelt bakteppe vi knapt registrerer. Dette Z-nummeret utforsker hvordan cgi har mistet sin «spesialitet» og blitt et repetitivt ekkokammer, og spør hva som egentlig skjer i møtet mellom teknologien og publikum. Gjennom analyser av alt fra Tom Savinis praktiske effekter til Michael Bays Transformers, motion-capture-estetikk og Twin Peaks: The Return, undersøker bladet hvordan digitale bilder former blikket vårt – og hvor filmkunsten kan gå når effektene slutter å overraske.

Avengers: Age of Ultron, Joss Wheedon 2015. Foto: The Walt Disney Company Nordic

Adjø visualitet

– Eller hvordan teknologien som gjorde det mulig å visualisere det umulige lærte meg å slutte å se.

Blade Runner 2049 | dennis villeneuve 2017. Foto: United International Pictures

En løsere form for indeksikalitet

– Rachel, Benjamin Button og Botox

Twin Peaks: The Return, David Lynch 2017. Foto: HBO Nordic

Surrealistiske ikoner

– Om ikke-naturalistiske spesialeffekter i Twin Peaks: The Return.

Ringenes herre: Atter en konge | Peter Jackson 2003. Foto: SF Norge

En historie om illusjoner

Hvilke filmer har hatt størst innflytelse på hvordan vi oppfatter og forholder oss til digitale spesialeffekter? I denne enquêten forsøker et knippe kritikere og filmvitere å skissere opp et utviklingskart for moderne CGI.

Transfomers: Age of Exctinction, Michael Bay 2014. Foto: United International Pictures

Blockbusteravantgarden

Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction.

The Burning, Tony Maylam 1981

Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter

For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten.

SISTE ZETT UTGIVELSER