Komedien er generelt en underkjent genre. Det gjør Z noe med i et eget nummer som i sin helhet er viet komedier og humor i film. Nummeret innledes med Per Haddals betraktninger rundt komedier, og er videre innom både mockumentar, tv-nyhetssatire og klassisk komedie.
Komedie/humor
Temaredaktør: Ingrid Rommetveit
Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit
Monty Python og alvoret
Manusforfatter og regissør Jakob Rørvik om betydningen av se Life Of Brian når man vokser opp i Bibelbeltet og hvordan de britiske komikerne kanskje – eller kanskje ikke – har noe å si om meningen med livet.
Japan ler – humor i japanske filmer
En kort innføring i trender og tradisjoner i japansk filmkomediehistorie.
Latterleggjering der alle smiler? NRK-serien Svart Humor
Programleiar Yousef Hadaoui går rundt på Grønland og stiller folk spørsmål. Spørsmål som «Det er mange som sier vi burde trekke oss ut av Afghanistan. Men hva med okkupasjonen av Finland, burde vi ikke trekke oss ut derfra først?» Dei fleste han intervjuer har innvandrarbakgrunn, og dei svarer med alvorleg…
Politikk og satire – mockumentarer fra tidlig stumfilm til nyhetssatire
Hvilken betydning kan mockumentarer og nyhetssatire ha i en verden full av «alternative fakta»?
To Be or Not to Be: Traumer, vold og screwballkomedie
Hva kan man le av? Den amerikanske Hollywood-komedien To Be or Not to Be – med handlingen lagt til et naziokkupert Polen – fikk hard medfart da den kom i 1942, men regnes nå som en satirisk komedieklassiker.
Et spørsmål om å være eller ikke være
To restaurantgjester klager: – Så dårlig denne maten er, sier den ene. Den andre svarer: – Og så små porsjoner! Eller denne: – Hva er forskjellen på en rørlegger og Messias? Jo, Messias kommer nok en dag, men det gjør rørleggeren aldri. Dette låter woody-allensk. Ikke uten grunn. To svenske…
Ti-på -topp-komedier
Z har bedt et knippe filmkritikere – Lars Ole Kristiansen, Guri Kulås, Le LD Ngyen, Dag Sødholt og Øyvor Dalan Vik – avsløre sine ti på topp-favorittkomedier gjennom tidene. Mandatet var også at dette skulle være høyst personlig, de trengte ikke velge de opplest og vedtatt «beste» komediene gjennom tidene.
