Dokumentarfilmen har vært under kontinuerlig press fra kritikere som vil bevise at heller ikke denne filmformen formidler "sannheten". Dokumentarfilmere har svart med å benytte stadig nye metoder i jakten på den unnvikende virkeligheten. "Kino Pravda", "Cinéma Verité" og "Cinéma Direct" er alle minnesmerker over filmskapernes bestrebelser. Den franske filmskaperen Claude Lanzmann har gått nye veier…

Den franskspråklige delen Québec i Canada opplevde i 1960-årene en sterk oppblomstring av den nasjonale filmkulturen som i en periode var nesten helt dominert av cinéma direct-teknikken. Artikkelforfatteren, som underviser i fransk ved Universitetet i Bergen, dro våren 1988 til Montréal med kanadisk statsstipend og fikk anledning til å visjonere et 40-tall av de mest…

Med denne mangfoldige og rikt dokumenterte filmen befester Québec-regissøren Denys Arcand sitt internasjonale ry som en av vår tids mest effektive kulturkritikere.

I skyggen av de franske kultur- og prestisjefilmene kan vi ane en ny vital bølge av unge regissører med store filmtalenter og med et klart ønske om å si noe vesentlig om det samfunnet de lever i.

På grunn av visse kunstneriske og markedsmessige konjunkturer i fransk filmproduksjon etter krigen, kan denne perioden gi oss innsikt i den evige (?) konflikten mellom to markerte profesjonsgrupper i filmens historie: de sterke manusforfattere som gjør regissøren til én blant de mange deltagere i filmteamet, og den selvstendige regissøren av auteur-typen som vil ha et…