Syrlige familierelasjoner, en Alice i Eventyrland-odyssé og utsøkt tyrkisk dialog: Chloé Faulkner skriver om filmene fra Cannes-festivalen som har blitt hos henne.  

Med Rebecca (1940), vendte Alfred Hitchcock for alvor over til den psykologiske thrilleren og utfordret Hollywoods sensurregler.

Den særegne norditalienske Far East Film-festivalen som Zs redaktør elsker.

Virkeligheten har tatt igjen det karikerte i Aki Kaurismäkis skildring av arbeiderklassens lodd. Under årets Cannes-festival kommer en ny sårt tiltrengt dose realisme fra den såkalte «kultfilmskaperen».

En tilsynelatende enkel film om familierelasjoner bobler og syder under overflaten når Cristian Mungiu ser nærmere på kulturkollisjoner, kjønnsroller og det vi ikke får se i skogen.

Såkalt kvinnefilm og kvinneliv får en herlig kritisk og selvrefleksiv behandling i Helke Sanders glitrende gode dokufiksjon Redupers på MUBI.

Argento, Hitchcock eller Scooby-Doo? I Joanna Hoggs nyeste film leker hun med skrekkfilmtropene. Men er disse bare en distraksjon?

Med Blonde (2022) vil regissør Andrew Dominik at vi skal se ikonet Marilyn Monroe slik hun virkelig så ut, samtidig som hans symbolladete billedspråk vender bort fra virkelighetens vesen over til en fortolket indre tilstand.

Lydia Tár er så intelligent, kultivert og karismatisk at det er lett å la seg forføre. Zs anmeldere Marte Stapnes og Chloé Faulkner diskuterer mytemaskinen TÁR. 

Et portrett av en regissør, skildring av en sykdom, og et filmatisk kjærlighetsbrev. Den siste filmen er en rørende filmfortelling, om det aller beste i oss.

Hvor går grensen mellom makkverk og kunstverk? Mads Wang-Svendsen ser nærmere på den dårlige filmen, og når den bikker over i severdig kunst.

Kan man rettferdiggjøre å bruke tid på dårlige filmer når det finnes så mange ukontroversielt gode? Mads Wang-Svendsen tar oss med inn i den filmkulturelle villmarka, hvor han argumenterer for at det er sunt å se dårlig film.

Hva skjedde med norsk film på 90-tallet? Jan Erik Holst tar oss med inn i filmforfatterskapene til blant andre Bent Hamer, Unni Straume og Liv Ullmann når han tegner opp tiåret der filmen opplevde en Norwave.

Federico Fellini tar deg med inn i underbevisstheten i sitt mesterverk «8 ½». Via filosofer som Kierkegaard og Nietzsche, og filmskapere som Lars von Trier og Bong Joon-ho, ser Ole Kevin Rodberg nærmere på hvordan Fellini leker med filmmediet viser oss at en filmskaper tom for ideer likevel kan vise oss vårt autentiske selv.

En filmbransje full av dramatiske kidnappinger, filmgale diktatorer og monsterfilmer.  Gunnar Iversen gir oss et øyeblikksbilde av nordkoreansk film i sin nyeste Citizen Iversen-rapport fra Ottawa. Men for å ta oss dit, må vi starte Sør-Korea. 

Filmene Spencer (2021) og The Queen (2006) er begge nærstudier av et av medlemmene i det britiske kongehuset. Jonny Halberg ser nærmere på hvilke valg regissørene har tatt for å ta oss under huden på dronning og prinsesse.

Giuseppe Tornatores Ennio: The Maestro er ikke bare den definitive dokumentaren om hans faste samarbeidspartner Ennio Morricone, men også et inderlig, to og en halv times langt kjærlighetsbrev fra de mange som arbeidet sammen med ham eller hadde ham som forbilde.

To av årets mest lovende debutfilmer er laget av skuespillere. Og begge filmenes styrke er å løfte frem magien i hverdagsøyeblikkene. 

Tid og rom opphører som konstante størrelser i Apichatpong Weerasethakuls kinoaktuelle Memoria.

En kampfantasi for barn, eller en fantasifull, kritisk utforskning av troen på egen overlegenhet og overherredømme? Manga- og animeekspert Helen McCarthy leder oss inn i kinoaktuelle Jujutsu Kaisen 0.

Anders Emblems andre spillefilm er et saktegående innblikk i et sommer-Ålesund med lavt korona-skydekke, og en meditasjon rundt sosialt ansvar, kjærlighetsforhold og sorg.

Kropp, sykdom som forandrer og forvrenger, og generøse mengder blod og gørr. David Cronenberg og hans barn lager filmer som gjør det skremmende i vår hverdag mer synlig.

Kan de visuelt spektakulære storfilmene redde filmindustrien? Eller er de et stort rødt flagg som betyr takk og adjø til auteuren?

Filmskaperen bak filmer som Carol, Far from Heaven og I'm Not There har utvilsomt betydd mye for skeiv filmkultur. Men er han også den mest betydningsfulle mannlige regissøren i den nye feministiske filmen, slik denne nye boken hevder?