Dette nummeret av Z setter voldskildringer på film i kontekst. Når er det lov å le av vold? Hvorfor er så mange filmer opptatt av henrettelser? Hvilken moral ligger under de fleste slasherfilmene? Og hva slags mottagelse fikk filmer som Wild at Heart og True Romance da de kom?
Vold på film
Temaredaktør: Ida Madsen Hestman
Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit
Farlig begjær
En umoralens vokter slår et slag for voldsfilmen
Z-enquete: Vold som virkemiddel
Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana
USA brenner sakte opp: Gregg Arakis Teen Apocalypse-trilogi
I Gregg Arakis Teen Apocalypse-trilogi fra 1990-tallet er USA en populærkulturell søppelfylling der tenåringene baler med knuste drømmer, utenforskap og frykt.
Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap
På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen?
Voldsromantikk, massemedia og mainstream
På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag?
Henrettelse på film – et øyeblikksbilde av døden
Henrettelse er den ultimate formen for vold, og verdenshistoriens omfattende kapitler av groteske henrettelser har sikret dramatiske slutter og vendepunkter gjennom hele filmhistorien. Men hva går denne fascinasjonen egentlig ut på?
Grisebank med et glis om munnen – vi kan vel le av vold på film?
Vold har mange roller som komisk element i film, men det krever timing og finesse. Og i mange tilfeller en bestemt følelse av at det man beskuer ikke skjer i den virkelige verden.
