Temaredaktør: Cato Fossum
Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit
Vi sier ofte at filmens styrke ligger i å skildre mennesker av kjøtt og blod, men tekstene i dette nummeret leter etter konkrete skildringer av religiøsitet. Og ofte finner de religiøsiteten i selve filmspråket, og i andre filmer enn de mest opplagte.
Er vi forbi stereotypiene nå? Amna Mahmood ser nærmere på tre dokumentarfilmer om muslimsk religiøsitet og kjønn.
Ved å snu opp-ned på etablerte forestillinger om reinkarnasjon og karma retter gullpalmevinner Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv en krass kritikk mot Thailands overgrep mot kommunister
Er det religiøse og åndelige på vei ut som identitetsmarkør for samer på film? Bli klok av Zs oversikt over hundre års konflikt- og motsetningsfylt filmhistorie.
Jean Rouchs radikale dokumentar Les maîtres fous (1955) holder speilet opp så kolonimakta kan betrakte sitt eget bisarre gudebilde.
Hvem, hva, hvorfor og hvordan er Gritt? En dialogtekst om norsk films mest komplekse religiøse skikkelse – og om livets og filmskapingens tro, tvil og ritualer.
Selv om den er blottet for kristent språk og erfaring, er Maria Sødahls Håp den mest interessante skildringen av religiøsitet i nyere norsk film.
