Av Abirami Logendran

Nihilisme i fargeprakt

Ran, Akira Kurosawa 1985

 

Akira Kurosawas Ran (1985) utforsker maktens korrumperende natur, familieforræderi og menneskets skjebne, og belyser sider ved mennesker som går på tvers av kulturer.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2024 Bestill nummeret



Relatert

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Av Hedda Robertsen

Siste Z: Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag

Dagbøker og regnbuer: Shohei Imamuras Svart regn

Av Eirik Frisvold Hanssen

Siste Z: Svart regn skildrer både atomangrepet mot Hiroshima og ettervirkningene av bomben flere år senere. | kun utdrag

Sex, skatteløgner og begravelsesvideoer

Av Tarjei Sandvik Moe

Siste Z: Jūzō Itamis åttitallsfilmer fanger en kultur som rives mellom tradisjoner og modernisering.


Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Av Lars Ole Kristiansen

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Herlig åttitalls

Av Ina Strøm

Det lekne åttitallet lever fortsatt i Tokyo. | kun utdrag

Nihilisme i fargeprakt

Av Abirami Logendran

Akira Kurosawas Ran (1985) utforsker maktens korrumperende natur, familieforræderi og menneskets skjebne, og belyser sider ved mennesker som går på tvers av kulturer. | kun utdrag


Fra arkivet

Rumensk kultur – Fellesskap med kosmos og en hang til det absurde

Av Svanhild Naterstad

Z #4 2016: Inspirasjonen fra den tradisjonelle folkekulturen er et fellestrekk for rumensk kunst og kultur, men Romania var også arnested for dadaismen. En kort innføring i Romanias rike kulturhistorie. | kun utdrag

Norsk film sett utenfra

Av Peter Cowie, Isabelle Duault, Linde Frölich, Richard Pena

Z #4 2010: Z har bedt to europeiske festivalledere, en redaktør og forfatter samt sjefen for Lincoln Centers filmseksjone i New York om å velge sine favoritter fra den norske filmhistorien. | kun utdrag

Å lære seg kjærlighetens språk

Av Elisabeth Björklund

Z #2 2013: - om svensk seksualopplysningsfilm på kino på 60- og 70-tallet. Den mest kjente svenske seksualopplysningsfilmen er uten tvil Ur kärlekens språk fra 1969. Zs skribent plasserer filmen og dens oppfølgere i sin samtid og ser også filmene i lys av en lengre tradisjon av svensk seksualopplysningsfilm. | kun utdrag