Norsk film sett utenfra

Z har bedt to europeiske festivalledere, Isabelle Duault og Linde Frölich, en redaktør og forfatter, Peter Cowie samt sjefen for Lincoln Centers filmseksjon i New York, Richard Pena, om å velge sine favoritter fra den norske filmhistorien.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2010 Bestill nummeret



Relatert

Film i stjerneklassen: Stella polaris

Z #1 1993: Knut Erik Jensens film Stella Polaris fikk en lunken mottagelse i flere større aviser og synes [...] | kun utdrag

Norsk filmkanon

Blogg: Nylig tok Rushprint initiativet til å etablere og problematisere en norsk filmkanon. Ved siden av å sette sammen en liste, skulle kanonens jurymedlemmer drøfte oppdraget. Som flere av jurymedlemmene antyder, tror jeg det er viktig at en kanon blir noe levende, noe i bevegelse – og ikke et museum. Et navn jeg savner på listene er imidlertid Per Blom.

Med fortellingen som utgangspunkt

Z #1 1993: Filmregissørene Erik Gustavson og Oddvar Einarson har markert seg sterkt i løpet av de 10 årene [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Filmens sanser

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte.


Fra arkivet

I skogen kan ingen høre dine skrik

Z #1 2000: Landskaper i skrekk. | kun utdrag

Musikkvideoer som vil noe – norsk musikkvideo 2016

Z #3 2016: Høyt nivå preger norsk musikkvideo. Årets program i Grimstad viste både musikere og regissører som bruker mediet til å markere temaer de er opptatt av, og at bilder og musikk er en eksplosiv blanding. | kun utdrag

Det er publikum det er noe galt med!

Z #4 1984: Jeg har tenkt på det lange, men ikke våget å si det. Nå får det bære eller briste. Sannheten [...] | kun utdrag