Nysgjerrige undersøkelser av verdens overflate

Å vente på FN, Ane Lyngstad Oltedal 2018

Kortdokumentaren ved Kortfilmfestivalen 2019

En kvinne fanger en blekksprut i havet på en øy ved Mauritius. En familie bygger opp igjen huset sitt etter et kraftig regnskyll i Sahara. Unge kvinner snakker om sitt forhold til kropp, seksualitet og orgasmer. En mann forteller omstendelig og detaljert om hva som skjer med kropper under kremasjoner. En kvinne forsøker fortvilet å holde humøret oppe etter å ha fått avslag på støtte til en eksperimentell kreftbehandling.

Dette er noen av øyeblikkene og motivene i dokumentarprogrammet ved årets kortfilmfestival.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 2019 Bestill nummeret

Relatert

Verdens styggvakre mangfold

Av Gunnar Iversen

Z #3 2018: Om kortdokumentaren i Grimstad 2018. | kun utdrag

Verdens største kortfilmfestival?

Av Aage Aaberge

Z #1 1986: Kommentarer til festivalen fra Filmforbundets formann Aage Aaberge. | kun utdrag

Oberhausen – Verdens eldste kortfilmfestival

Av Ingrid Rommetveit

Blogg: Det var et sterkt norsk nærvær på den 62. kortfilmfestivalen i Oberhausen, som gikk av stabelen i starten av mai i år.

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag

Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap

Av Ida Madsen Hestman

På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag

Fra arkivet

Roy Andersson satt på en gren og så utover byen

Av Maria Fosheim Lund

Z #2 2012: - Jeg er ingen naturromantiker, nei det er jeg ikke, forteller Roy Andersson. Den svenske regissøren står midt i innspillingen av En due satt på en en gren og funderte på tilværelsen, den siste filmen i trilogien som begynte med Sanger fra andre etasje (2000) og Du levande (2007) - og som i følge Andersson blir hans beste. | kun utdrag