Fritt fram for private kinoer?

At monopolene faller synes å være et tegn i tiden. Det er nærmest med forbauselse en må konstatere at Norges Statsbaner, Televerket, Postverket og A/S Vinmonopolet fremdeles holder det gående med fulle rettigheter i behold. Det har heller ikke vært nevneverdig mye fart i diskusjonen om å fjerne dem. I virkeligheten er det foreløpig bare kringkastingsmonopolet som er rokket ved. Sitter noen igjen med et annet inntrykk, må det skyldes nyhetsmedienes enestående evne til å fokusere på seg selv som nyhetsobjekt.
   Tegn i tiden eller ikke. Vi har nok et «monopol» som er ute i hardt vær for tiden: «Kinomonopolet». I denne artikkelen presenteres noe av bakgrunnen for «monopolet» og synspunkter på den kommunale kinodriften her i landet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1985 Bestill nummeret



Relatert

Kommunale kinoer – et redskap mot voldsfilmen?

Z #1 1998: Det kommunale kinosystemet i Norge har i løpet av dette århundret endret rolle fra en moralens [...] | kun utdrag

Lite nabolandsfilm på kinoer i Norden

Blogg: Representanter for de fem nordiske land møttes nylig til et seminar om nordisk film på Voksenåsen i Oslo. Utgangspunktet var at alle de nordiske land har få filmer fra sine naboland på kino.

… den mystiske direktør X

Z #3 1997: Sigurd Evensmos beskrivelse av opprettelsen av det kommunale filmdistribusjonsbyrået Kommunernes [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag

Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap

På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag


Fra arkivet

Louise Brooks – American Venus

Z #3 2000: Louise Brooks huskes først og fremst som et vakkert ikon, men var både viljesterk og belest. | kun utdrag

Japansk cyberpunk og dystopien i teknologien

Z #2 2020: Japansk cyberpunk går rett i kjernen på hva apokalypse og dystopi kan være på film. I både tematikk og produksjonsmåter får vi se en verden som kun kan eksistere i en overteknologisk framtid. Hvordan ble japansk animasjon en noe motvillig ledestjerne i møtet mellom menneske og maskin? | kun utdrag

Lesbisk, jeg. Nei, nei. Nei?

Z #2 2021: But I’m a Cheerleader – en lettbeint og fargerik komedie om noe så forferdelig som konverteringsterapi.