Kommunale kinoer – et redskap mot voldsfilmen?

Det kommunale kinosystemet i Norge har i løpet av dette århundret endret rolle fra en moralens vokter til en filmkunstens støttespiller. Dag Asbjørnsen og Ilmi Willbergh drøfter her de historiske argumentene for å etablere og opprettholde et kommunalt kinosystem. Artikkelen kan kaste lys over kinosjefenes nylige opprør mot voldsfilmen i forkant av årets Tromsø-festival.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1998 Bestill nummeret

Relatert

Fritt fram for private kinoer?

Av Jon Iversen

Z #2 1985: At monopolene faller synes å være et tegn i tiden. Det er nærmest med forbauselse en må [...] | kun utdrag

Lite nabolandsfilm på kinoer i Norden

Av Jon Edvard Iversen

Blogg: Representanter for de fem nordiske land møttes nylig til et seminar om nordisk film på Voksenåsen i Oslo. Utgangspunktet var at alle de nordiske land har få filmer fra sine naboland på kino.

«Child’s Play 3» – kan film drepe?

Av Fredrik Eriksen

Z #2 1994: Blant de mer hårreisende innslagene i mediedebatten er forsøket på å kople et tragisk drap i [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.