Kommunale kinoer – et redskap mot voldsfilmen?

Det kommunale kinosystemet i Norge har i løpet av dette århundret endret rolle fra en moralens vokter til en filmkunstens støttespiller. Dag Asbjørnsen og Ilmi Willbergh drøfter her de historiske argumentene for å etablere og opprettholde et kommunalt kinosystem. Artikkelen kan kaste lys over kinosjefenes nylige opprør mot voldsfilmen i forkant av årets Tromsø-festival.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1998 Bestill nummeret

Relatert

Fritt fram for private kinoer?

Av Jon Iversen

Z #2 1985: At monopolene faller synes å være et tegn i tiden. Det er nærmest med forbauselse en må [...] | kun utdrag

Lite nabolandsfilm på kinoer i Norden

Av Jon Edvard Iversen

Blogg: Representanter for de fem nordiske land møttes nylig til et seminar om nordisk film på Voksenåsen i Oslo. Utgangspunktet var at alle de nordiske land har få filmer fra sine naboland på kino.

«Child’s Play 3» – kan film drepe?

Av Fredrik Eriksen

Z #2 1994: Blant de mer hårreisende innslagene i mediedebatten er forsøket på å kople et tragisk drap i [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film

Av Lucy Fife Donaldson

Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag

Da popmusikk flyttet inn på lydsporet

Av Kevin J. Donnelly

Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag