Kommunale kinoer – et redskap mot voldsfilmen?

Det kommunale kinosystemet i Norge har i løpet av dette århundret endret rolle fra en moralens vokter til en filmkunstens støttespiller. Dag Asbjørnsen og Ilmi Willbergh drøfter her de historiske argumentene for å etablere og opprettholde et kommunalt kinosystem. Artikkelen kan kaste lys over kinosjefenes nylige opprør mot voldsfilmen i forkant av årets Tromsø-festival.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1998 Bestill nummeret



Relatert

Fritt fram for private kinoer?

Z #2 1985: At monopolene faller synes å være et tegn i tiden. Det er nærmest med forbauselse en må [...] | kun utdrag

Lite nabolandsfilm på kinoer i Norden

Blogg: Representanter for de fem nordiske land møttes nylig til et seminar om nordisk film på Voksenåsen i Oslo. Utgangspunktet var at alle de nordiske land har få filmer fra sine naboland på kino.

«Child’s Play 3» – kan film drepe?

Z #2 1994: Blant de mer hårreisende innslagene i mediedebatten er forsøket på å kople et tragisk drap i [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

På sporet av det moderne…

Z #5 1985: Den 8. kortfilmfestivalen i Trondheim fremstiller seg selv som et marmortempel – iallfall [...] | kun utdrag

Festivalfiksjon – eller 52 korte

Z #3 1993: Av de 69 filmene som ble vist i det norske hovedprogrammet på Kortfilmfestivalen i Grimstad var 52 [...] | kun utdrag

Grunnen til at jeg elsker Doctor Who

Z #4 2013: Doctor Who er en essensiell del av britisk populærkultur, den lengstlevende sci-fi-serien i verden, og feirer i år sitt femtiårsjubileum. Hvem er bedre til å forklare det forunderlige fenomenet enn en vaskekte brite?