De fryktinngytende bildene II

Jeg påsto i forrige artikkel at det jeg kalte «klassisk-moderne» skrekkfiksjoner kan sies å handle om angst for at Jeg’et, det rasjonelle, formidlende leddet mellom Dyret i Det’et og det Sosiale i Overjeg’et, skulle bli knust, fortrengt – «ovenfra» eller «nedenfra». Påstanden eller «tesen» i denne artikkelen er at hva jeg kanskje kan tenke meg å kalle de «postmoderne» skrekkfiksjonene så og si har Jeg’ets svekkelse som forutsetning: Nå handler det om ødeleggelse av kroppen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1989 Bestill nummeret

Relatert

De fryktinngytende bildene

Av Jostein Gripsrud

Z #3 1989: Dette er den første av to artikler som trekker opp noen perspektiver på skrekkfilmer av flere [...] | kun utdrag

Privat: I skogen kan ingen høre deg skrike

Av Tonje Hardersen

Z #1 2000: Med mine nordnorske gener rammes jeg hver gang det er godt vær av en irrasjonell trang til å [...] | kun utdrag

Skrekkfilmens hemmelighet: Den halvåpne døra

Av W. H. Rockett

Z #2 1983: Dette sette, skrekkrekvisittene som er fullt beskrevet, forklart og definitivt stedt til hvile i [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Av Lars Ole Kristiansen

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag