Av Gunnar Strøm
Animasjonsfilmen fekk sitt endelege gjennombrot med Disneyfilmen Steamboat Willie i 1928. Mikke Mus som snakka, dansa og spelte synkront med musikken på lydsida, brakte ein ny dimensjon inn i animasjonsfilmen. Men også før lydfilmen kom, var teiknefilmar eit populært innslag i [...] | kun utdrag
Av Elsa Brita Marcussen
Nederlenderne har latt amerikanske filmeksperter gå løs på sin filmhistoriske arv. Resultatet er blitt Netherlandscapes, en filmserie og en bok som speiler landets filmhistorie fra de første stumfilmer og fram til i dag.
| kun utdrag
Av Jon Iversen
Den danske filmregissøren Nils Malmros er mest kjent for sine filmer om barn og ungdom. Filmer som har vært trendsettere innenfor dansk filmkultur i nærmere 20 år. Hans seneste film Århus by Night handler om en debuterende filmregissør – men barndommens rike er aldri langt unna i denne [...] | kun utdrag
Av Ingrid Dokka
Distant Voices, Still Lives er egentlig to filmer sydd sammen til en. Terence Davies har med denne lille fortellingen laget et nærmest biografisk dokument fra sin egen barndom og oppvekst i Liverpools fattige, katolske arbeiderstrøk. Vi møter familien som ikke har noe etternavn, de heter bare [...] | kun utdrag
Av Richard Alm
Fjorårets prisvinner i Cannes. Steven Soderberghs Sex, løgn og videotape er ingen lettvekter, slik mange kritikere påstår, hevder vår anmelder. Soderbergh har skildret en reell kulturkollisjon mellom to typer amerikanske verdier, slik som Wim Wenders tidligere har kontrastert amerikansk og [...] | kun utdrag
Av Nils Olav Sæverås
Uavhengighet. Selve ordet har en umiskjennelig gjenklang av amerikanske frihetsidealer. Men i USA er det som kjent ofte langt mellom ideal og virkelighet, og filmbransjen er intet unntak. I de store studioene er regissørene ofte underlagt produsentdiktat. Når selskapene utenfor studiosystemet [...] | kun utdrag
Av Lars Thomas Braaten og Ove Solum
Spillefilmen Fant fra 1937 er blitt stående som et storverk i norsk filmhistorie og et høydepunkt i Tancred Ibsens karriere. Mindre kjent er det at Ibsen i en av sine seinere filmer helt kastet vrak på «Hollywood-dramaturgien» som dengang brakte ham både kritiker- og [...] | kun utdrag
Av Gunnar Iversen
I 30-årene var fortellemåten i norsk film iferd med å tilpasse seg Hollywoodfilmens dramaturgiske idealer. Også Leif Sinding, som hadde laget film siden midten av 20-årene var sterkt påvirket av denne utviklingen. I sin film Morderen uten ansikt fra 1936 forsøker Sinding, som Ibsen i Den [...] | kun utdrag
Av Ingrid Dokka
Edith Carlmar intervjuet av Ingrid Dokka | kun utdrag