Digitale Fortellinger – en ny type dokumentar

[byline: Eli Lea jobber med Digital Historiefortelling i Flimmer Film i Bergen. Hun har selv laget flere Digitale fortellinger og har deltatt på workshoper arrangert av Center for Digital Storytelling og Digital Bridge i Sverige. Hun har også arbeidserfaring fra BBC Wales hvor hun jobbet på Capture Wales-prosjektet. ]

Gjennom prosjektet «Digitale Fortellinger» får folk anledning til å uttrykke seg gjennom å lage en kort dokumentarfilm med utgangspunkt i egne liv, personlige opplevelser og erfaringer. I denne teksten presenterer artikkelforfatteren konseptet både som et pedagogisk virkemiddel og et mulig demokratisk prosjekt.

Salen fylles opp med forventningsfulle mennesker. Det er ti minutter til premieren. De ferske filmskaperne sitter nervøse på første rad og speider mot inngangsdøren etter familie og venner. Farmoren til Ingvild, kommer smilende inn og gir henne en klem før hun setter seg. Lyset dempes og det blir ro i salen.

Filmene som vises er selvbiografiske. I den første filmen forteller Ingvild om søskenbarnene sine i Amerika, Alexandra og Emma. De lekte sammen hos mormoren på Voss da de var små, men etter at mormoren døde sluttet Emma og Alexandra å komme til Norge. De vokste fra hverandre og mistet kontakten. Dette er en historie fra Ingvild sitt liv og det er hun selv som forteller den. Det er hennes stemme vi hører og bilder fra Ingvild sitt fotoalbum vi ser bevege seg til stemmen hennes på lerretet. Filmene som vises er del av et prosjekt som kalles for Digitale Fortellinger.

Hva er en Digital Fortelling?
En Digital Fortelling er en genre som opprinnelig kommer fra USA. Det er en personlig dokumentarfilm på 2-4 minutter som handler om noe som filmskaperen har opplevd i livet sitt. En filmskaper i denne sammenhengen er ikke en person med lang erfaring med filmproduksjon eller annen medieutdanning. Det kan være en person som aldri har tatt i en datamaskin eller et kamera. I løpet av en intens workshop på 3-5 dager får de opplæring i manusskriving og bilde- og videoredigering. De får mye hjelp og støtte underveis, men det er den som forteller som har regien og som klipper sammen filmen. Og som velger hvilken historie de vil fortelle fra livet sitt. Noen velger å fortelle om en person de har et spesielt forhold til eller et sted de liker spesielt godt. Andre forteller om drømmer og håp eller om sorg og tap. Noen filmer er morsomme, andre er triste eller rare.

Selve filmmaterialet finner filmskaperne hjemme hos seg selv eller hos andre familiemedlemmer og venner. Et falmet bilde av smilende mennesker på en strand fra fotoalbumet, et videoklipp fra barneårene eller et krøllet passbilde av barnsdomskjæresten får nytt liv i en Digital Fortelling.

Ved å ta utgangspunkt i filmskaperens personlige arkiv av bilder, gjenstander og video knyttes den selvopplevde fortellingen til den tiden og de menneskene filmen omhandler. Når det eksisterende materialet ikke strekker til lager filmskaperen nye bilder til filmen sin. Resultatet blir en slags collagefilm som har likhetstrekk med personlige hjemmesider, videodagbøker, fotoalbum, lysbildeshow og utklippsboken. Disse genrene danner et bakteppe for den Digitale Fortellingen, samtidig som den representerer en helt unik fortellerform.

Fra USA, via Storbritannia til Norge
Digital Historiefortelling eller Digital Storytelling stammer fra USA og refererer til en bestemt genre – den Digitale Fortellingen, og en bestemt produksjonsmetode – workshopen. Fortellerformen har sitt utspring i Center for Digital Storytelling (CDS) i California som ble grunnlagt i 1994 av Joe Lambert og Dana Atchley. De utviklet modellen som andre som jobber med Digital Historiefortelling bruker, og som ofte omtales som den klassiske modellen for Digital Historiefortelling. Siden oppstarten har CDS arrangert workshoper i 26 stater i USA og i 10 land. Til sammen står de bak mer enn 7000 Digitale Fortellinger. I USA har Digital Historiefortelling etter hvert fått så stor utbredelse at flere omtaler fenomenet som en bevegelse.

Fra USA har Digitale Fortellinger spredt seg østover og da spesielt til Storbritannia og Skandinavia. I Wales står BBC bak et av de største Digitale Fortellinger prosjektene i Europa – Capture Wales. Siden 2001 har BBC Wales reist rundt i landet hver måned med en mobil datapark og invitert walisere til workshoper. Til sammen har Capture Wales et arkiv på over 300 filmer. Sveriges Utbildningsradio (UR) er en av hovedaktørene på området i Skandinavia. Under paraplyen Rum for berättande arrangerer de workshoper i samarbeider med andre UR-produksjoner og eksterne aktører. Siden våren 2004 har vi i Flimmer Film jobbet for å etablere og spre Digital Historiefortelling i Norge. Vi arrangerer workshoper i samarbeid med organisasjoner og foreninger over hele landet, og kurser andre som selv ønsker å arrangere workshoper. På nettsiden digitalefortellinger.com har det bergensbaserte filmselskapet et arkiv på nærmere 100 filmer.

Digital Historiefortelling brukes også som et pedagogisk læringsverktøy i skole- og utdanningssektoren i USA, Storbritannia, Sverige og Norge. På Huseby skole i Trondheim er dette et av satsningsområdene til skolen, hvor de anser blant annet Digital Historiefortelling som en uttrykksform som det er lettere å jobbe tverrfaglig med. Etter deres syn appellerer også Digital Historiefortelling til ulike lærestiler og kan være en god arbeidsmetode å jobbe med for elever med lese- og skrivevansker. Dette jobber man også med i Digital Underground Storytelling for Youth-prosjektet i USA hvor et av målene er å gi ungdom mulighet til å øke sin digitale kompetanse gjennom å lage Digitale Fortellinger.

På mange måter kan man si at det holder på å etablere seg to retninger blant de som jobber med Digital Historiefortelling. Skillet mellom disse grupperingene kommer klarest til syne når vi ser på den ulike vektleggingen av distribusjonen av filmene.

Visning av filmene
Filmene som blir laget på workshoper arrangert av BBC, Sveriges Utbildningsradio og Flimmer Film legges ut på internett. I Sverige og Storbritannia blir også enkelte filmer vist på tv og i BBC har noen av lydsporene blitt kringkastet i radio. I Bergen samarbeider vi i Flimmer Film med Bergen kino om visningen av filmene, og i løpet av høsten vil det bli satt opp en egen visningskiosk i foajeen på Bergen kino. Flimmer Film er også i samtaler med NRK om visning av Digitale Fortellinger på tv.

Center for Digital Storytelling i USA, derimot, har kun én av filmene de har vært med på å produsere på sine nettsider. Huseby skole har heller ikke lagt ut noen av filmene laget av elevene sine på nettet, og det samme gjelder for flere andre som jobber i skolesektoren med Digital Historiefortelling i andre land. De publiserer ofte enkeltfilmer på nettet, men disse fremstår mer som eksempler på arbeidet de gjør og ikke som et ledd i en overordnet tanke om en bred distribusjon av filmene.

Noe forenklet kan man si at Center for Digital Storytelling og skole- og utdanningssektoren har hovedfokuset på læringsprosessen. Digital Historiefortelling brukes som et pedagogisk læringsverktøy innenfor ulike fagretninger.

I USA brukes Digitale Fortellinger som en metode i mange prosjekter som arbeider med personlighetsutvikling og terapirelaterte problemstillinger. Ved Center for Digital Storytelling bruker de uttrykk som personally empowering og collectively healing når de beskriver metoden de bruker. I dette perspektivet blir distribusjon av filmene underordnet betydningen av den personlige utviklingen til personene som lager filmene.

På den andre siden har man aktører som BBC, Sveriges Utbildningsradio og Flimmer Film som jobber mot en bred distribusjon av filmene. De ferdige filmene – og den personlige fortellingen de formidler – settes i sentrum. Den Digitale Fortellingen utforskes som en ny fortellerform. BBC distribuerer filmene i alle sine kanaler. Det samme jobber vi i Flimmer Film for å oppnå. Et overordnet mål for oss er at flere stemmer skal få slippe til i massemediene. Gjennom å se bilder og høre historier som vi kan kjenne oss igjen i, tror vi at disse filmene kan lære oss noe om hverandre.

Filmene som ligger i arkivet vårt handler om vennskap, familie, sorg og gleder. De handler om ting som berører de fleste av oss og som vi kan kjenne igjen fra våre egne liv. Fortellingen er den eldste kommunikasjonsformen vi har. Det er gjennom fortellinger vi knytter bånd til andre mennesker og lærer oss selv og andre å kjenne. Den personlige fortelling er i dette perspektivet en spesiell type fortelling som i fellesskap med andre personlige fortellinger har potensial til å øke forståelsen for hverandre og styrke tilhørigheten mellom mennesker i et fellesskap.

Kilder
Næss, Marte Lindstad 2005. En kartlegging av digital historiefortelling. Rapport. Universitetet i Oslo
Jones, Richard Hector 2006. This week. Telling tales in Collective, The Interactive Culture Magazine. Online: http://www.bbc.co.uk/dna/collective/A9587875
Lambert, Joe 2002. Digital Storytelling. Capturing Lives, Creating Community. Digital Diner Press Berkeley, California, USA.
Normann, Anita 2004. En rapport om utviklinga av Digital StoryTelling på Huseby skole i perioden november 2003 – november 2004. Online:
http://www.huseby.gs.st.no/Utvikling/rapporter/rapporter/dsttelling.htm

Referanser
DUSTY – Digital Underground Storytelling for Youth: http://oaklanddusty.org/
Digitale fortellinger – http://www.digitalefortellinger.com
Huseby skole – http://oaklanddusty.org/
Center for Digital Storytelling. Online: http://www.storycenter.org/
Capture Wales. Online: http://www.bbc.co.uk/wales/capturewales/
Rum for berättande. Online: http://www.ur.se/rfb/

Tweet

Til toppen | Utskriftsvennlig versjon