Babelsk filmforvirring – flerspråkversjoner og tidlig norsk lydfilm
Høsten 1930 kunne man lese en artikkel i tidsskriftet Kinobladet med overskriften «Skal norsk bli skandinavisk talefilmspråk». I artikkelen refereres det til skuespilleren Haakon Hjelde som pekte på at «norsk er det sprog som egner sig best for skandinaviske versioner». I dag høres dette unektelig merkelig ut, men i en fase av den tidlige lydfilmens historie var slike ideer slett ikke noe den norske skuespilleren var alene om. Det Hjelde refererte til var måten produksjonen av flerspråklige eller multilinguale filmer grep om seg i internasjonal filmproduksjon rundt 1930. Dette var filmproduksjoner der den samme filmfortellingen ble laget i flere versjoner med ulike skuespillere, og der skuespillere snakket det språk som gjaldt i de forskjellige mottakerlandene.
TweetRelatert
Og det ble lyd! Om overgangen til lydfilm i Norge
Z #1 2011: Tore Helseth ser på lydfilmens ankomst til Norge, og tar også for seg de to første norske spillefilmer med lyd, Den store barnedåpen (Ibsen 1931) og Fantegutten (Sinding 1932).
Norsk populærmusikk på film
Z #1 2015: Populærmusikk kan ha en svært interessant symbiose med film, enten den er skrevet spesielt til den enkelte film, eller man inkluderer en tidligere skrevet melodi. Her er en liten gjennomgang av den norske filmhistorien og bruken av populærmusikk i den. | kun utdrag
Fante Anne: «Det nasjonale gjennombrudd» i norsk film
Z #3 1990: Filmen Fante Anne fra 1920 representerer et skifte innen produksjonen av norsk fiksjonsfilm. For [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Knuten er opprinnelig etisk, løsningen vesentlig estetisk. Om film, kunst, virkelighet og verdier.
Z #2 1991: Både underholdningsfilm og den kunstnerisk ambisiøse filmen er viktig for kommunikasjonen i [...] | kun utdrag
Nerdkontakt av tredje grad – nerdekulturens utvikling
Z #4 2013: The Bing Bang Theory og Game of Thrones er størst på TV, Star Trek og Iron Man er størst på kino, og manga og tegneserier selger snart på høyde med litteraturens største biografi- og krimsuksesser. For ikke å snakke om data- og TV-spill, som er på nippet til å dominere utsalget hos Norges største underholdningskjeder. Akkurat nå virker det som nerdene er det populærkulturelle markedets største målgruppe. | kun utdrag
Stemmeskuespiller eller stjernevikar?
Z #1 2011: - Om dubbing av utenlandske animasjonsfilmer
Hvilke utfordringer møter oversettere, instruktører, stemmeskuespiller og teknikere når det skal skapes nye karakterstemmer på norsk? | kun utdrag