Z nr 1 2011: Lyd i film

Z nr. 1 2011

Bestill nummeret

Z nr. 1 2011
Lyd i film

Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit
Temaredaktør for dette nummeret: Asbjørn Tiller

Film er like mye lyd som bilde – og lyden får en stadig større betydning for våre filmopplevelser.  Mens vi av natur er bevisst fokusert på bildene, snakker lyden til underbevisstheten. Lyden sniker seg inn under huden. Det gjør lydsiden til et utrolig effektfullt og forførende fortellerelement, på tross av at det er den mest usynlige delen av filmen.

Hvordan produseres og oppleves filmens lydbilde? Hvilke virkemidler benytter man seg av i produksjonssammenheng for å skape troverdige fortolkninger av lyd?


Mellom abstraksjon og stofflighet: Lyd, kropp, stemme

Digital film og kroppsliggjøring - et paradigmeskifte i filmopplevelsen? | kun utdrag

Stemmeskuespiller eller stjernevikar?

- Om dubbing av utenlandske animasjonsfilmer
Hvilke utfordringer møter oversettere, instruktører, stemmeskuespiller og teknikere når det skal skapes nye karakterstemmer på norsk? | kun utdrag

Når lyden former verden

Det intime drama har fått en ærerik renessanse de senere årene i Hollywood med de prisbelønte praktverkene There Will Be Blood, No Country for Old Men og The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford. Filmenes lydside er en avgjørende del av dette unike uttrykket, og Peter Albrechtsen har i den anledning snakket med filmenes lyddesignere om hvordan man ved hjelp av lyd kan forme verden, vekke sansene og gjøre psykopater sympatiske. | kun utdrag

25 vesentlige verk i filmlydens historie

Z har satt sammen en liste over 25 filmer som er markante i utviklingen av filmens lydbilde. Listen er på ingen måte uttømmende, men presenterer filmer som i en historisk sammenheng klart markerer lydens viktige rolle, og hvordan dette knytter seg til både teknologi og estetikk.

Og det ble lyd! Om overgangen til lydfilm i Norge

Tore Helseth ser på lydfilmens ankomst til Norge, og tar også for seg de to første norske spillefilmer med lyd, Den store barnedåpen (Ibsen 1931) og Fantegutten (Sinding 1932).

Filmens hypervirkelige lydbilder

Hvordan produseres og oppleves filmens lydbilde? Hvilke virkemidler benytter man seg av i produksjonssammenheng for å skape troverdig fortolkninger av lyd? | kun utdrag