SLAGET OM UKRAINA

Andrej Konsjalovskij (t.h.) med tidligere president Leonid Kuchma

 

Filmene Battle for Ukraine av Andrej Konsjalovskij og Maidan av Sergeij Loznitsa forteller hver sin historie om konflikten i Ukraina. Begge filmene ble vist på Tromsø filmfestival tidligere i år. Z har tidligere blogget om Maidan. Her følger en omtale av Konsjalovskijs film. Er urolighetene i Ukraina et rettferdig folkelig opprør mot korrupte politikere eller et resultat av manipulasjon fra utenforstående krefter?

Jeg fikk ikke sett Maidan, men forstår at de to filmene har et ganske forskjellig syn på det som skjer i den tidligere Sovjet-staten som nå søker sin identitet, sin vei mot et virkelig demokrati og kanskje en fungerende uavhengighet. Mens Maidan åpenbart har den langvarige oppstanden, sentrert rundt den såkalte Maidan-plassen, som fokus, er Battle for Ukraine en film som søker seg bakom det åpenbare folkelige engasjementet for å kvitte seg med en korrupt leder, og prøver å finne andre bakenforliggende årsaker til urolighetene i Ukraina.

Som russer er Andrej Konsjalovskij ikke nødvendigvis nøytral i denne saken. Han kommer fra en kunstnerfamilie som har klart seg gjennom ulike regimer. Faren skrev for eksempel teksten til den sovjetiske nasjonalsangen, der selveste Josef Stalin hadde final cut. Den yngre broren Nikita Mikhalkov er også en kjent filmregissør. Konsjalovskij samarbeidet tett med mesterregissøren Andrej Tarkovskij på hans legendariske film Andrej Rublov (1966) og hadde dessuten kommersiell suksess i vesten blant annet med Runaway Train (1985) etter manus av Akira Kurosawa.

Konsjalovski har regissert rundt 25 filmer i Russland og internasjonalt. Han er også en skarp samfunnskritiker med klare meninger om problemene i det russiske samfunnet. I Battle for Ukraine retter Konsjalovskij kameraet mot seg selv. Hvordan skal han som dokumentarfilmskaper finne de egentlige beveggrunnene bak oppstanden på Maidan-plassen og den ustabile situasjonen i Ukraina? Mellom intervjuer med en rekke tidligere toppolitikere, internasjonale forskere og andre aktører kommer han jevnlig tilbake til filmteamet der opptakene blir diskutert etter hvert som produksjonen skrider frem. Gjennom dette grepet lykkes han med å løfte fram noe mer om situasjonen i Ukraina enn det som går fram av de dramatiske nyhetsbildene fra de aller siste årene. Han viser hvordan omverdenen, etter oppløsningen av Sovjet-Unionen, fryktet det som kunne være i ferd med å bli en ustabil statsdannelse der utskytingsramper for den tidligere unionens atomvåpen stod klar til bruk.

Både Russland og USA følte seg truet og det er liten tvil om at begge parter drev utstrakt innblanding i Ukrainske anliggender for å få kontroll med landet. Filmen viser hvordan utenlandske interesser, EU, Russland og USA alle forsøkte å røre i den gryta som var Ukraina. Grunnlaget for regimer som ikke bare var basert på demokratisk legitimitet var lagt. De to folkegruppene, ukrainere og russere, ble satt opp mot hverandre i denne prosessen. Resultatet kjenner vi.  I filmen intervjues, som nevnt, en rekke politiske ledere, som tidligere generalsekretær i FN Kofi Annan, Polens tidligere president Aleksander Kwasniewski og Georgias tidligere president Eduard Sjevardnadse. Filmen lar også en rekke ukrainske og utenlandske forskere, journalister og forretningsfolk komme til orde. Alle disse er med på å nyansere fortellingen om det moderne Ukraina.

En sentral gjennomgangsfigur i filmen er Ukrainas andre president Leonid Kuchma, som åpenbart får god kontakt med regissøren. Kuchma fremstår som en fornuftens stemme i filmen og får god tid til å fremstille sitt syn på situasjonen etter at han selv måtte overlate makten til Viktor Jusjenko, som da i sin tur ble avløst av den etter hvert forhatte Viktor Janukovitsj. Kritikere av filmen peker på at Kuchma heller ikke hadde vist det helt store demokratiske sinnelaget i sin tid som president. Han satt da også som president utover de ti årene som er lovens maksimum. Han beskyldes dessuten for stå bak drapet på en journalist. Hva som er sannheten her får vi vel aldri vite, men de ukrainske presidentene ble alle utpekt i demokratiske valg, riktignok med stadig lavere oppslutning. Nasjonalistiske strømninger og utenlandsk påvirkning har åpenbart gjort Ukraina til et splittet land der troen på demokratiet er blitt et av ofrene.

Konsjalovskijs Battle for Ukraine gir oss kanskje ikke den hele og fulle sannheten om Ukrainia, men fremstår som en nyanserende stemme i en medieflom som mange mer eller mindre skjulte interessenter ønsker å styre i sin egen retning.

P.S. Konsjalovskijs film må ikke forveksles med den 32 minutter lange reportasjen av James Jones med samme tittel.

Bitva za Ukrainu/Battle for Ukraine
Regi og produksjon: Andrej Konsjalovskij, Russland, 2014
Foto: Artem Anisimov, Andrej Kostjanov
Lengde: 1’28

Tweet

Til toppen | Utskriftsvennlig versjon