ZOMBIE – THE RESURRECTION OF TIM ZOM

hovedbilde

Ingen zombie-film det her, men en ganske så interessant dokumentarfilm om skateboardstjernen Tim Zom. Med fantastiske skateboardsekvenser. Filmen handler også om hvor verden kan føre deg, eller og antageligvis – mest, ikke føre deg, hvis du er vokst opp i ghettoen i Rotterdam. Tim Zom er, på grunn av sitt enorme talent, et ekstremt unntak …

Nederlandske Tim Zom – med kallenavnet Zombie – er en Nike- og Monster-sponset profesjonell skateboarder, og en av verdens beste skatere. (Historien om hvordan han faktisk kom inn i Nikes stall, er for øvrig ganske så kostelig i seg selv, når den først fortelles.) I filmens anslag møter vi ham som stjerne. Han har, igjen, vunnet et verdensmesterskap i skateboard. Reportere og fans vrimler rundt ham for å få tatt bilder. I løpet av filmen får vi imidlertid et innblikk i Tims oppvekst og liv, og når vi igjen ser ham vinne et mesterskap mot slutten av filmen, ser vi hans nåværende sponsede stjernestatus i et helt annet lys.

Tim har vokst opp i ghettoen i Sør-Rotterdam, og som så mange andre av barna derfra droppa han ut av skolen i ung alder. Vi får et innblikk i et oppvekstmiljø uten håp. Tim selv har en kriminell bakgrunn (Vold? Ran? Her er filmen litt vag), og har vært i fengsel flere ganger. Vi får intervjuer med de som står ham nær, blant annet mor og bestemor, Nike-representant og kjæresten hans. Ut fra filmen kan det virke som det er nettopp kjæresten som har vært redningen hans, og er den direkte årsaken til at han nå klarer seg så bra. Og selv om faren ikke lever lenger, ligger han, og hans betydning for Tim, som et ekstra lag i hele filmen.

tim-zom

Regissør Billy Pols har tidligere jobbet med reklamefilm, og det syns i filmen, som er en utrolig lekkert utført dokumentar. Filmen veksler mellom farger og stemningsfulle sort/hvitt-sekvenser, innimellom de obligatoriske talking heads-sekvensene som intervjuene utgjør. Noen få sekvenser er også animerte (fordi innslagene som egentlig skulle være der er fjernet ved rettsordre.) Og de imponerende skateboardscenene gir filmen en rask og intens rytme.

Zombie (2014) er en temmelig fascinerende dokumentarfilm. Delvis askepott-historie, delvis: herregud, for noen liv man skal leve hvis man har sjans til å overleve om man kommer fra ghettoen i Rotterdam. OK, Tim overlever. Hittils. Hvor mange av de andre fra de samme miljøene gjør det samme? I en sekvens får vi klipp av alle personene vi har blitt kjent med i filmen, en etter en, lydlagt av Aimee Manns fantastiske sang «Wise up». For oss som kjenner bruken av denne sangen i P.T Andersons Magnolia får selvfølgelig denne sekvensen en ekstra dybde. Men det er en flott og sår scene som nok fungerer godt uavhengig av kunnskap om lignende scener i andre filmer.

Tim slentrer rundt i bildene og gjør sine vanvittige skateboard tricks, og i de få intervjusekvensene med ham gir et sårbart og godt inntrykk. Vi ser dessuten klipp av skateboard-forsøk som ikke funker, i en collage som det faktisk gjør direkte vondt å se på.

lyktestolpe

I en sekvens hos legen får vi vite at Tim har ødelagt kroppen sin, den han lever av, med all skateboardingen. Han er 25 år i filmen, men kan toppen holde et par år til. Så selv om filmen har en veldig «happy ending» (og den er voldsom!), sitter man igjen med en sår følelse av at denne, som alt annet her i livet, er ganske midlertidig.

Superfin klipping av skate-scener, for de som er interessert i det. Fin film om alt annet for oss andre …

Filmen kan du se på seminaret Game of Screens den 4 oktober i Filmens hus. Eneste sjanse til å se den i Norge.

Filmen var en av de desiderte publikumsfavorittene på Rotterdam Internasjonale Filmfestival i år ( ble slått i kåringen av en eneste stemme mer til Nebraska.)

Zombie-TimZom_5-0_

 

 

 

 



Din kommentar


Relatert

Kosmorama-rapport: hybridfilm

Blogg: Hva er det som skiller dokumentar fra fiksjon?
Noen regissører driter i dette spørsmålet. Andre fordyper seg i det. Ja, kanskje lar de til og med spørsmålet bli en integrert del av sine filmer. Uansett er det et spørsmål som virker særlig presserende nå om dagen. Vi lever i en tid med så mye hvileløs audiovisuell «realitet» at autensitet og kunstighet, fakta og oppspinn, ser ut til å forsvinne inn i hverandre.

The Act of Killing: en kvalm frihet

Blogg: Frihet, frihet, for et ord. Vi vil alle ha frihet, vil vi ikke, men hva med friheten til å drepe?

Belleville Baby (2013) – Film som hukommelse

Blogg: Tenk deg at du en dag får en telefon fra en du ikke har sett på nesten ti år. En som den gangen simpelthen forsvant, uten et ord, uten forklaring, og som ikke har latt høre fra seg siden. En du elsket, men ikke vet noen ting om. Dette er utgangspunktet for Belleville Baby.


Fra siste Z

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag

En øredøvende pause

Om komponist/regissør-samarbeidet mellom Gunnar Sønstevold og arne Skouen | kun utdrag


Fra arkivet

Lars von Trier: Danske med gal image

Z #4 1991: Med Europa, som hadde verdenspremiere i Cannes og har gått på norske kinoer i høst, har den [...] | kun utdrag

Musikk for øyet og Raumlichtkunst – intervju med Cindy Keefer

Z #3 2016: Det finnes en lang tradisjon for abstrakt film i kortfilmhistorien, Cindy Keefer – som vi traff på kortfilmfestivalen i Oberhausen – brenner for denne tradisjonen og disse filmene. Flere av filmene hun har restaurert og Raumlichkunst-prosjektet, som hun har rekonstruert, kan i disse dager ses på Whitney-museet i New Yorks store eksperimentfilmutstilling: "Dreamlands: Immersive Cinema and Art, 1905 - 2016"

Fra drøm om opprør til drøm om flukt

Z #2 1986: Den sveitsiske filmregissøren Alain Tanner er lite kjent i Norge, til tross for at han i nærmere [...] | kun utdrag