ZOMBIE – THE RESURRECTION OF TIM ZOM

hovedbilde

Ingen zombie-film det her, men en ganske så interessant dokumentarfilm om skateboardstjernen Tim Zom. Med fantastiske skateboardsekvenser. Filmen handler også om hvor verden kan føre deg, eller og antageligvis – mest, ikke føre deg, hvis du er vokst opp i ghettoen i Rotterdam. Tim Zom er, på grunn av sitt enorme talent, et ekstremt unntak …

Nederlandske Tim Zom – med kallenavnet Zombie – er en Nike- og Monster-sponset profesjonell skateboarder, og en av verdens beste skatere. (Historien om hvordan han faktisk kom inn i Nikes stall, er for øvrig ganske så kostelig i seg selv, når den først fortelles.) I filmens anslag møter vi ham som stjerne. Han har, igjen, vunnet et verdensmesterskap i skateboard. Reportere og fans vrimler rundt ham for å få tatt bilder. I løpet av filmen får vi imidlertid et innblikk i Tims oppvekst og liv, og når vi igjen ser ham vinne et mesterskap mot slutten av filmen, ser vi hans nåværende sponsede stjernestatus i et helt annet lys.

Tim har vokst opp i ghettoen i Sør-Rotterdam, og som så mange andre av barna derfra droppa han ut av skolen i ung alder. Vi får et innblikk i et oppvekstmiljø uten håp. Tim selv har en kriminell bakgrunn (Vold? Ran? Her er filmen litt vag), og har vært i fengsel flere ganger. Vi får intervjuer med de som står ham nær, blant annet mor og bestemor, Nike-representant og kjæresten hans. Ut fra filmen kan det virke som det er nettopp kjæresten som har vært redningen hans, og er den direkte årsaken til at han nå klarer seg så bra. Og selv om faren ikke lever lenger, ligger han, og hans betydning for Tim, som et ekstra lag i hele filmen.

tim-zom

Regissør Billy Pols har tidligere jobbet med reklamefilm, og det syns i filmen, som er en utrolig lekkert utført dokumentar. Filmen veksler mellom farger og stemningsfulle sort/hvitt-sekvenser, innimellom de obligatoriske talking heads-sekvensene som intervjuene utgjør. Noen få sekvenser er også animerte (fordi innslagene som egentlig skulle være der er fjernet ved rettsordre.) Og de imponerende skateboardscenene gir filmen en rask og intens rytme.

Zombie (2014) er en temmelig fascinerende dokumentarfilm. Delvis askepott-historie, delvis: herregud, for noen liv man skal leve hvis man har sjans til å overleve om man kommer fra ghettoen i Rotterdam. OK, Tim overlever. Hittils. Hvor mange av de andre fra de samme miljøene gjør det samme? I en sekvens får vi klipp av alle personene vi har blitt kjent med i filmen, en etter en, lydlagt av Aimee Manns fantastiske sang «Wise up». For oss som kjenner bruken av denne sangen i P.T Andersons Magnolia får selvfølgelig denne sekvensen en ekstra dybde. Men det er en flott og sår scene som nok fungerer godt uavhengig av kunnskap om lignende scener i andre filmer.

Tim slentrer rundt i bildene og gjør sine vanvittige skateboard tricks, og i de få intervjusekvensene med ham gir et sårbart og godt inntrykk. Vi ser dessuten klipp av skateboard-forsøk som ikke funker, i en collage som det faktisk gjør direkte vondt å se på.

lyktestolpe

I en sekvens hos legen får vi vite at Tim har ødelagt kroppen sin, den han lever av, med all skateboardingen. Han er 25 år i filmen, men kan toppen holde et par år til. Så selv om filmen har en veldig «happy ending» (og den er voldsom!), sitter man igjen med en sår følelse av at denne, som alt annet her i livet, er ganske midlertidig.

Superfin klipping av skate-scener, for de som er interessert i det. Fin film om alt annet for oss andre …

Filmen kan du se på seminaret Game of Screens den 4 oktober i Filmens hus. Eneste sjanse til å se den i Norge.

Filmen var en av de desiderte publikumsfavorittene på Rotterdam Internasjonale Filmfestival i år ( ble slått i kåringen av en eneste stemme mer til Nebraska.)

Zombie-TimZom_5-0_

 

 

 

 



Din kommentar


Relatert

Strange Powers

Blogg: Oslo internasjonale filmfestival avvikles i disse dager, og NB! det er ennå ikke for sent å få med seg den siste visningen av Strange Powers. Det er snakk om en utmerket dokumentar om The Magnetic Fields, et av mine absolutte favorittband.

Digitalt på Oslo filmfestival

Blogg: I filmen Side by Side forsøker skuespilleren Keanu Reeves og regissør Christopher Kenneally å finne ut hva den amerikanske filmbransjen mener om fordeler og ulemper ved analoge og digitale filmformater.

Grimstad ’13: Family Viewing

Blogg: Z er på kortfilmfestival i Grimstad. Vi kommer også i år med et eget spesialnummer om kortfilm der alle årets filmer fra det norske kortfilmprogrammet blir behørig anmeldt. Her følger noen inntrykk fra denne bloggerens ”familiedag” i Grimstad.


Fra siste Z

En kortfilmkurators bekjennelser – intervju med Torunn Nyen

Hva har Rørosheimen, Anton Corbijn og Ruben Östlund til felles? De er alle en del av festivalveteran Torunn Nyens beste minner fra Kortfilmfestivalen. Nyen har vært tilknyttet festivalen nesten helt siden begynnelsen. I anledning årets 40 års-jubileum har vi spurt henne ut om festivalens historie, dens nåværende rolle og framtida.

Festivalfjes 2017

Hva kommer man til å huske fra årets Kortfilmfestival, og hva håper man på for framtiden? Og hva er egentlig den aller beste norske kortfilmen som fins? Vi har spurt ut noen av dem som gjorde seg bemerket i Grimstad i år. | kun utdrag

Norsk kort 2017

I sitt førtiende år har Kortfilmfestivalen hatt hele 53 norske kortfilmer på programmet. Hvilken bedre måte å feire på? Vi i Z-redaksjonen har gått løs på oppgaven med å anmelde hver og én av dem med stor entusiasme. | kun utdrag


Fra arkivet

Ugler i mosen (Ivo Caprino, 1959)

Z #2 2014: Ivo Caprino (1920- 2001) skapte en pur barnefilm som er gått litt i glemmeboken, enda den er kommet på DVD. Og det var endatil en realfilm, altså uten de figurer som Caprino som mesterlig førte i sitt animasjonsunivers. Skjønt noen få slike innslag finnes i Ugler i mosen fra 1959. | kun utdrag

Musikk for David

Z #2 2003: Det er muligens ikke stuerent å rose John Williams. Han anses som en håndverksmessig dyktig, men [...] | kun utdrag

Dager i lys og mørke

Z #2 1986: Fernano Solanas, Wim Wenders, Masaki Kobayashi, Chris Marker, Alexander Kluge, Jean-Luc Godard, [...] | kun utdrag