Solanas og risikoens estetikk – notater om en mangfoldig filmfortelling
På slutten av 60-tallet var den argentinske regissøren Fernando Solanas en av Sør-Amerikas mest markante politiske filmskapere, og som en følge av sitt engasjement tilbrakte han det meste av 70-tallet i eksil. Med Tango – Gardel i eksil er han tilbake med en fascinerende og mangefasettert studie av eksiltilværelsen hvor tangoen er hovedeksponent for ensomheten og hjemlengselen til de forviste. Det er samtidig blitt en film som anvender et bredt spekter av fortellermessige og dramatiske virkemidler…
TweetRelatert
Grovkornede skjebner
Z #2 2010: Den nye argentinske filmens tematikk og minimalistiske estetikk ble født ut av nødvendighet i en fortvilet økonomisk situasjon. At den skulle få så stor gjennomslagskraft hadde ingen trodd.
Filmens verdenskart
Z #2 2009: Trender i tysk, afrikansk, kinesisk, latinamerikansk, koreansk, thailandsk, taiwansk og rumensk film anno 2009.
Rå og raffinert: Mexico i skjæringspunktet mellom film og virkelighet
Z #2 2009: Det går en rød tråd fra Amores Perros (2001) av Alejandro González Iñárritu til Los Bastardos (2008) av Amat Escalante. En blodrød tråd.
Fra siste Z
Z-enquete: Vold som virkemiddel
Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag
Voldsromantikk, massemedia og mainstream
På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag
Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap
På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag
Fra arkivet
Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij
Z #4 2021: Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.
Hollywoods hese stemme – Chuck Norris vs. Communism
Z #4 2016: Selv om Hollywood-filmer var forbudt på 1980-tallet i det kommunistiske Romania, var det mange rumenere som trosset regimet for å kunne se den siste actionfilmen med Hollywood-stjerner som Chuck Norris eller Sylvester Stallone. | kun utdrag
