Filmens verdenskart

Den lunefulle skyen Den lunefulle skyen

 

TYSKLAND

«Du kan ikke elske hvis du ikke har penger» er den sentrale replikken i Christian Petzolds Jerichow (2008). Uten penger er det også umulig å lage film.

I Tyskland er det nå knyttet stor usikkerhet rundt framtida til de statlige støtteordningene som tyske og internasjonale filmproduksjoner som The Reader hittil har nytt godt av. Usikkerheten om offentlig støtte og finanskrisen gjør at mange nå frykter at denne gode perioden er over.

De siste årene har vært gode år for tysk film. I studioene i Babelsberg har det vært full aktivitet med storproduksjoner som Tom Tykwers The International og Quentin Tarantinos Inglorious Basterds. I løpet av de siste sju årene har tysk film vært nominert til Oscar fem ganger og vunnet to. Kinopublikummet har også støttet opp om lokale produksjoner: I 2008 var 27 % av alle solgte kinobilletter til en tysk film, den høyeste andelen siden 1991. De mest populære av disse er genrefilmer med store stjerner, som Til Schweigers suksess Keinohrhasen (2008).

Parallelt med disse store kommersielle suksessene, som følger genrekonvensjoner med en dæsj lokal egenart, og de store prestisjefilmene, med handling fra nær tysk historie som faller i smak hos Oscar-akademiet, har Tyskland de siste årene også hatt en ny bølge av spennende nye filmtalenter.  Disse filmskaperne legger gjerne filmens handling til dagens Tyskland og fornyer filmgenre og genrekonvensjoner med et minimalistisk filmspråk. Den fremste representanten for disse filmene er Christian Petzold. Filmen Jerichow er hans versjon av Postmannen ringer alltid to ganger. En intens trykkoker av en film, hvor film noir-genre oppdateres til dagens europeiske virkelighet. Mange av filmskaperne som har imponert de siste årene har vært kvinner. På Berlin filmfestival konkurrerte Alle Anderen (Maren Ade, 2009) i hovedkonkurransen.  Alle Anderen er en intens film om et ungt pars ferie i Italia, en film som også subtilt forteller om valgene man tar i livet, maktbalansen i kjærlighetsforhold og kjønnsrollene. Den vant fortjent både juryprisen og prisen for beste kvinnelige hovedrolle.

Som filmer flest handler filmer som Jerchow og Alle Anderen om unge mennesker. Men årets vakreste kjærlighetsfilm forteller om forelskelse og lidenskap i den andre enden av alderskalaen. Andreas Dresens Den niende himmel (2008) er et trekantdrama om Inge, hennes mann Werner og elsker Karl som alle er over 65 år.

Fatih Akin (Mot veggen, Den andre siden)er nok utvilsomt den regissøren som flest nordmenn forbinder med den nye tyske filmen, og er en av den nye tyske filmens viktigste stemmer. Han er nå i postproduksjon med komedien Soul Kitchen. Vil Akin blir mannen som klarer å gjøre tysk humor eksportvennlig?

Sosial utrygghet og menneskers manglende holdepunkter i et samfunn som stadig endrer seg har vært et viktig tema i tysk film etter murens fall. I disse økonomisk usikre tider får vi håpe de mange filmtalentene får fortsette å fortelle sine fortellinger om mennesker i dagens Tyskland og samtidig utfordre filmkunsten.

Øistein Refseth



Relatert

Kunstnerisk og vulgær – den kinesiske filmens 5. generasjon

Z #4 2006: Det var en ny generasjon av unge og opprørske filmskapere som på 1980-tallet revolusjonerte kinesisk film. I denne artikkelen skisseres dette gjennombruddet, som fremdeles har stor betydning for kinesisk film.

Den taiwanske nye bølgen

Z #1 2010: Den taiwanske nye bølgen er den mest interessante bølgen i det internasjonale filmlandskapet de [...] | kun utdrag

Hou Hsiao-hsien – en «indirekte filmstil»

Z #1 2010: Hou Hsiao-hsien er en av verdens største nålevende regissører, nå kinoaktuell i Norge med kritikerroste The Assassin. Chris Berry gir i denne teksten fra Zs Asia-nummer i 2010 en innføring til den taiwanske mesteren.


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Filmens porøse skille mellom virkelighet og fantasi

Z #4 2022: «Realisme» er et såpeglatt begrep, skriver Carl Plantinga. Det gjelder å holde tunga rett i munnen når vi snakker om det, og å vite akkurat hvilken betydning vi legger i ordet når vi diskuterer. | kun utdrag

Det var en gang…

Z #4 1984: Once upon a time in America er nostalgi, en genrefilm som benytter seg av genrens spilleregler i [...] | kun utdrag

Filmfantasier om fransk kokekunst

Siste Z: Nennsomme hender trimmer kalvekarré, skreller kreps og heller rause mengder vin i sausen: Når er filmen for turistens gane, og når får vi gastronomisk teater? | kun utdrag