Eventyr i en flukt-tid. Om Ridley Scotts «Legend»

Norske filmimportører tar, naturlig nok, bare inn en liten del av verdens filmproduksjon til kinovisning. Utvalget gjøres mer eller mindre subjektivt på grunnlag av økonomiske, moralske og estetiske kriterier. Noe som selvfølgelig alltid vil bli en kilde til uenighet blant dem som mener noe.
En av filmene vi sannsynligvis neppe får se på kino her er Riddley Scotts Legend. Til tross for at tidligere Scott-filmer som Alien og Blade Runner gjorde det tålelig bra hos publikum og i kinokassa. Legend er neppe den filmen vi i Z ville selge skjorta vår for å få inn til landet. Når vi likevel gir spalteplass til en artikkel som henter vesentlige deler av sin argumentasjon fra nettop denne filmen, er det fordi vi finner den typisk for en retning innenfor moderne amerikansk film. Om nødvendig får våre lesere trekke artikkelen fram igjen når Legend om noen tid slippes ut på video (eller filmimportørene ombestemmer seg).

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1986 Bestill nummeret

Relatert

Fortiden som besettelse i science fiction

Av Anne-Lise With

Z #4 1998: Fortiden blir en besettelse i ‘Blade Runner’ og ‘Strange Days’. Roboter og [...] | kun utdrag

Fortellinger om femininitet – Thelma & Louise

Av Ingrid Rommetveit

Z #1 1994: av Ingrid Rommetveit
"Are they feminist martyrs or bitches from hell? Neither is the case. They're flesh-and-blood women out to expose the blight of sexism" ... "Director Scott...cuts to the marrow... This wincingly funny, pertinent and heartbreaking road movie means to get under your skin, and it does." Peter Travers (Women on the verge, Rolling Stone, April 18th, 91) | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete: Vold som virkemiddel

Av Ida Madsen Hestman

Hvilken funksjon har vold som virkemiddel og uttrykk på film? Vi spurte tre norske regissører: Mona J. Hoel, Kenneth Karlstad og Fredrik S. Hana | kun utdrag

Voldsromantikk, massemedia og mainstream

Av Einar Aarvig

På 90-tallet var grov medievold en del av den filmatiske hovedstrømmen og det offentlige ordskiftet. Hvordan reagerte de norske anmelderne på kroppskrenkelsene i Wild at Heart> og True Romance og hva kan vi lære av disse kritikkene i dag? | kun utdrag

Vold som straff i slashere: Toxic masculinity, kristenmoralisme og æresdrap

Av Ida Madsen Hestman

På hvilke måter er tortur og drap vikarierende for moralsyn i slasherfilmene? Og hvem er drapsmannen? | kun utdrag

Fra arkivet

Del 2: På kino

Av Kjartan Helleve

Z #4 2012: Marius Øfsti: - Kinoane hadde ikkje noko val | Sveinung Golimo: - Kinosjefane har fått større makt | Anne Marthe Nygaard: - Programmeringa held stort sett fram som før | Ann Karin Atterås: - På Voss har vi hatt ei auke i besøket på 79 prosent | Morten Skallerud: - Eg tykkjer at 3D er morosamt, men ein skal vera klår over dei svake sidene | Dag Johan Haugerud: - Me som lagar filmer meir opptatt av at alt skal vere rett enn dei som som syner film | kun utdrag

Å lære seg kjærlighetens språk

Av Elisabeth Björklund

Z #2 2013: - om svensk seksualopplysningsfilm på kino på 60- og 70-tallet. Den mest kjente svenske seksualopplysningsfilmen er uten tvil Ur kärlekens språk fra 1969. Zs skribent plasserer filmen og dens oppfølgere i sin samtid og ser også filmene i lys av en lengre tradisjon av svensk seksualopplysningsfilm. | kun utdrag